Å bo smått er en stor glede
Tekst og foto: Troels Rosenkrantz Fuglsang
Publisert: 04/10/2020
Med fokus på materialbruk, downsizing og å bygge billig.
Våre besteforeldre varmet bare opp de nødvendige rommene i huset. I dag har mange av oss både store hus og tilgang til feriesteder og hytter, som kan forvarmes med et klikk på telefonen, og de er ikke lengre det vi kan kalle primitive. Det gjør at vi står i fare for å miste kontakten med våre omgivelser og bevisstheten rundt eget forbruk.
Jeg tror vi alle har behov for et sted vi kjenner, et sted det er behagelig å være, et sted å bo. Men hva er et hjem, hvordan kan det se ut? I dag står vårt lille hus parkert på et stykke jord vi leier bak en låve. Her bor vi, to personer, på 13,5 m2 + hems. Huset ble bygget av Mari med hjelp fra kjæreste (meg), arkitektfar og en god venn. Så langt det var mulig brukte vi gjenbruksmaterialer, som allerede hadde levd et langt liv i et annet hjem. Vi har brukt lite ressurser på de kvadratmeterne vi bruker mest i hverdagen, og vi kan endre utsikten når vi ønsker det.
Det finnes etablerte normer og standarder, som skaper forventninger til måten å gjøre ting på. Vårt valg av bolig er et brudd med disse forventningene. Folk flest kan ikke forestille seg muligheten for å bo i en bolig med så få kvadratmetere per person. Men i huset vårt har vi både do, dusj og vedovn, og vi opplever høy komfort. Dette prosjektet handler for meg om å undersøke hva jeg har behov for og hvor jeg vil. Med et så lite hus kan vi hugge ved for en vinter på noen timer. Det tar også bare to minutter å vaske gulvet, og det tar kort tid å lete når noe er borte.
Produksjonen av et minihus
Mari jobber som nysirkusartist og realiserte for to år siden drømmen om å bygge sitt eget hus på hjul. På denne måten kan hun reise på turne, men fortsatt ha råd til et hus å komme hjem til i Norge. Dette er ikke bare en økonomisk fordel, men også en drøm om å minimere sitt CO2-utslipp og leve enklere.
«Det startet sammen med en venn og vår felles drøm om å bygge et eget hjem. Et hjem som ville fungere til min noe omflakkende livsstil. Altså billig, lite og flyttbart, med et bevisst forhold til materialvalg og forbruk.»
Etter tre uker med lange dager sto huset ferdig utvendig, innredning, strøm og vann gjenstod.
«Ofte tenker jeg det er fint at man ikke helt er klar over hva man setter i gang, men kaster seg ut i noe, uten helt å vite hvordan det blir eller omfanget av prosjektet. Selvfølgelig må ting planlegges, men her er det også mye som har blitt til underveis.»
Men det var viktig at huset var gjennomtenkt, med tanke på god arkitektur.
«Det er gøy å få tenke kreativt og ikke kun praktisk. Det trenger ikke se ut som en brakke. Selv synes jeg at jeg har et vakkert hus.»
Det tar tid å bygge med gjenbruk, men det er også veldig gøy å bruke materialer med historie. Huset er kledd i et gammelt låvetak fra Danmark, alt av vinduer og dører er kjøpt på Finn, inne i huset kommer dusjen fra dynga, kjøkkenbenken er et gammelt gjerde, og det er ellers mye gammel plank og annet gull.
«Ved å bo lite blir man også mer bevisst sitt forbruk, og med lite oppbevaringsplass blir man nødt til å ta bevisste valg om hva man “trenger”. Når jeg selv må fylle vann i tanken, tømme komposteringsdoen, hente gass og koble meg på strøm, får jeg hele tiden oppdateringer om mitt forbruk. Huset har til i dag kostet meg i underkant av 200 000 kr. Å bygge på denne måten har gitt meg mulighet til å skape et eget hjem uten å ta opp lån. Man kan selvfølgelig bygge både billigere og dyrere, men å tenke på konseptet “hjem” på nye og alternative måter er både spennende og kan være svært økonomisk lønnsomt.»
Dette prosjektet ligner på alle andre nybygg. Kranselag, innvielse med den første kaffekoppen, kriser, seiere og gode venners hjelp. Huset har også de samme funksjoner som et vanlig hus, med både kjøkken, soverom, stue, dusj, do og innlagt vann. På markedet finnes det også foretak som bygger slike hus på bestilling, men om du er glad i prosjekter og interessert i å bygge selv, er dette et flott sommerprosjekt. Vi trenger flere som er bevisst sitt forbruk og ønsker å minske sitt boareal. Dette kan du gjøre uten å gå på kompromiss med livskvaliteten.
Sivilarkitekt MNAL: Stein Stoknes