Det å lage ting selv betyr veldig mye for meg. Når jeg har laget noe, blir jeg veldig glad og stolt og blir bevisst om at „dette klarer jeg“.

For noen uker siden laget jeg, som 57 åring, min første knapp. Jeg tok en sag og gikk ut i hagen til en einerbærbusk som hadde en død, grå gren. Den tok jeg og saget av en liten skive, boret 2 hull, filte litt på kantene og pusset med sandpapir. Er ikke årringene fantastiske?!

Jeg hadde lest om det og tenkte: „Er det så lett å lage noe så pent ?“ Og det var det.

Jeg opplever ofte at det kan være lettere en man tror å lage ting selv. Jeg var en gang på melkesyregjæringskurs hos Sandor Ellix Katz, og han sa : „Å lage surdeig, yoghurt eller surkål er å jobbe med naturlige prosesser, som går av seg selv.“ Det er enkelt og greit å lage melkesyregjærede grønnsaker, kefir og kombucha. Jeg har alltid noen glass med yoghurt stående på benken.

Nei til moderne slaveri

For noen år siden så jeg en film, China Blue, om de som syr klærne våre. Jeg var helt på gråten. Å måtte leve som nederlender med en bakgrunn i 300 år med kolonisering og slavehandel er én ting. Men å ta på meg klær som er laget av mine egne slaver; mennesker som ikke har råd til lege hvis de blir syke, mens de har jobbet i 18 timer i døgnet for å få sydd buksene mine, der går grensen! Jeg var nødt til å gjøre noe.

Nå dyrker jeg lin, etter god norsk og nederlandsk tradisjon. Jeg bearbeider linet mitt og har lært å spinne og veve. Jeg drømmer om sommeren 2016 da jeg skal ha på meg min egenproduserte linbukse. Jeg tror nok jeg kommer til å klare det. De første trådene er laget.

Jeg har også fått strikket lue og tøfler i ull og flettet bånd i fine farger. Farger som gir mye glede, også på de dagene at alt ser grått ut.

For å kunne starte med klesproduksjon måtte jeg bli elev igjen, men det lønner seg å starte fra bunnen av for å få laget ting selv.

Ta gjerne kontakt hvis du har interesse for- eller kunnskap om lin eller hvis du vil ha lindyrking og bearbeiding og spinning og veving som prosjekt i skolen din.