Rammen for boka er hennes eget forsøk på å dyrke en kommunal jordflekk i Oslo. I sitt ønske om å lære tar hun kontakt med mange ulike mennesker, men tross ny innsikt og stort pågangsmot blir hagen et offer for kommunens innleide kantklippermannskap. Klippere som tar alt uten forståelse for hvilke planter som har verdi for mennesker og innsekter.

Kari Gåsvatn har en lang journalistkarriere bak seg i avisa Nationen og er kjent for sitt samfunnsengasjement og gode språk. Som pensjonist er hun fortsatt spaltist, men tilbringer også mye tid i Berlin hvor hun holder seg oppdatert på det som skjer i Europa.

I den grad jeg spiser potetchips har jeg ofte valgt Sørlandschips fordi jeg ville støtte en liten norsk bedrift. Det var derfor urovekkende å lese at denne og andre norske nisjeprodusenter er kjøpt opp av internasjonale investeringsselskaper med base i skatteparadis.

Hennes utgangspunkt var en murrende følelse av at noe var grunnleggende feil i produksjon og distribusjon av mat. Gjennom de kildene hun oppsøker får vi et godt overblikk over det kritiske i situasjonen. I boka gir hun oppdatert kunnskap om privatisering av såvarer, makten til de internasjonale agrokonsernene, sprøytemidlenes mange ofre, spekulantenes tilraning av matjord, det store tapet av matjordas humus og de tragiske konsekvensene av soyadyrkingen i Sør-Amerika. En soyaproduksjon som både norske husdyrbønder og fiskeoppdrettere har gjort seg avhengige av.

I den grad jeg spiser potetchips har jeg ofte valgt Sørlandschips fordi jeg ville støtte en liten norsk bedrift. Det var derfor urovekkende å lese at denne og andre norske nisjeprodusenter er kjøpt opp av internasjonale investeringsselskaper med base i skatteparadis. Men boken har ikke bare aktuelle påminnelser om det destruktive i verden. Kari Gåsvatn tar oss også med til mennesker som går motstrøms. Mennesker som virkelig er opptatt av miljø og kvalitet, og som ikke er fornøyd hverken med det konvensjonelle eller minstekravene til at produkter kan selges økologisk.

MENNESKER SOM HANDLER

I Berlin skjer det langt mer enn her hjemme, men på Randesund gartneri er Morten Bragdø en foregangsmann. På Geitmyra matkultursenter skjer det mye spennende, og i Trøndelag får Ole Johan Granøiens griser boltre seg i skogen. Trond Qvale i Akershus produserer kjøtt uten kraftfor. Firmaet Solhatt gjør en stor innsats for å foredle og formidle økologiske frø. Berit og Jakob Bjerkem fra Trøndelag og Svein Arne Lie fra Gudbrandsdalen formidler viktige erfaringer og kloke tanker. Det er både inspirerende og bevisstgjørende å være med på Kari Gåsvatns rundreise. Hun er også en varm forkjemper for beitedyras betydning for landskapet og for humusdannelsen, og hun argumenterer for at forandringer må skje i samarbeid mellom bønder og forbrukere.

Kari Gåsvatn er ingen fagperson, men har aktivt søkt kunnskap. Det finnes sikkert fagpersoner som ikke vil være fornøyd med alt som skrives. Dette er likevel en bok som kan og bør leses av alle, fordi den gir et godt utgangspunkt for både egne handlinger og for å kunne delta i debatten om maten. Og spise, det gjør vi jo alle.