Amitai Etzioni ble født i Tyskland i 1929 og vokste opp i Aten og Palestina. I 1951 begynte han på det Hebraiske Universitetet i Jerusalem hvor han studerte musikk og sosiologi. Deretter dro han til USA hvor han i 1958 disputerte for doktorgrad i sosiologi ved University of California, Berkeley. Han var deretter professor i sosiologi ved Columbia University i tyve år. I 1980 ble han utnevnt til professor ved The George Washington University der han fortsatt er direktør ved Institutt for politiske studier. Han var gjesteprofessor ved Harward Business School fra 1987 til 1990.

Etzioni er kjent for sitt arbeid med å utvikle sosio-økonomi basert på en kommunitaristisk samfunnsforståelse. Etzioni har forfattet det kommunitaristiske manifest som blant annet hevder at det ikke finnes noen tilstand før fellesskapet. Mennesket har ikke etablert samfunn for å nå bestemte mål – det har altid eksistert.

• Samfunn er bygd på noen felles verdier, som alle anerkjenner
• Initiativer i verdensfellesskapet kommer nedefra (bottom-up) – ikke fra staten (top-down)
• Fellesskapets verdier er dybt rotfestet i tradisjoner

Mangel på tilhørighet

Den sosiale konteksten er en integrert del av den enkeltes eksistens. „We are members of one another“. Individet og samfunnet skaper hverandre og forutsetter hverandre og økonomien er et sub-system under det sosiale systemet. I tråd med dette resonnementet hevder Etzioni at forandringer i markedet kan forstås ut fra mer fundamentale endringer i kulturen. Det vestlige samfunnet har over lengre tid beveget seg i retning av økende instrumentalisme og egoisme på bekostning av grunnleggende verdier som tillit og tilhørighet. Dette er fenomener som ikke blir fanget opp av ny-klassisk økonomisk teori. I den grad slike fenomener blir nevnt blir de redusert til en undergruppe av rasjonell markedsatferd.     

Når ny-klassiske økonomer hevder at konkurransemarkedet tjener den enkeltes preferanser overser de det faktum at preferansene i stor grad er sosialt formet og avspeiler samfunnets verdier, kulturen og maktstrukturene i samfunnet. Etzioni kritiserer ny-klassisk økonomisk teori for å overvurdere fordelene ved konkurranse og at den neglisjerer verdien av samarbeid. Han fremhever for eksempel at samarbeid mellom bedrifter ofte er nødvendig for å finne frem til løsninger på felles utfordringer knyttet til både miljø og samfunnsansvar. I følge Etzioni er det ikke tilstrekkelig å appellere til individuell ansvarlighet, det er i tillegg nødvendig å sette i verk tiltak på samfunnsmessig nivå. Utviklingen av en ny økonomi er et viktig bidrag i riktig retning. I tråd med kommunitarismen kreves det mer enn forandring i menneskenes ‘hearts and mind’, det er også behov for endringer i økonomiske, sosiale og politiske strukturer.

Med utgangspunkt i kommunitaristisk samfunnsforståelse retter Etzioni kritikk mot ny-klassisk økonomisk teori som forutsetter at økonomiske aktører søker å maksimere egen nytte og at de rasjonelt velger de virkemidler som tjener denne målsetningen.

Forslag til endringer

I boken The Moral Dimension – Toward A New Economy argumenterer Etzioni for at det ny-klassiske paradigmet er så begrenset – det fanger ikke opp vesentlige sider ved virkeligheten – at det ikke er egnet til å forstå økonomiske problemstillinger. I artikkelen Towards a New Socio-Economic Paradigm (2002) begrunner han nødvendigheten av ‘a paradigm shift – a basic change in perspective’ innenfor økonomi. Etzioni forslår tre grunnleggende endringer;

1. Overgang fra fokus på individet til mer vekt på sosiale og kulturelle strukturer (fra individualisme til kommunitarisme). Det innebærer at aktørenes handlinger påvirkes av fenomener på samfunnsnivå. Det vil for eksempel si at vårt økende individuelle forbruk blir forklart ved å vise til endrede verdier og strukturer i det moderne samfunnet.   
2. Beslutningsmodeller basert på instrumentell rasjonalitet bør erstattes med modeller som viser at beslutninger også påvirkes av etiske prinsipper. Det betyr at økonomiske aktører i tillegg til å vurdere nytten av ulike handlingsalternativer også vektlegger (internaliserte) kulturelt betingede normer og verdier. Resultatet er at det ofte oppstår etiske dilemmaer der valget står mellom ønsket om å øke nytten (lykke, lyst eller forbruk) og etiske forpliktelser overfor andre mennesker (rettferdighet, tillit og nøysomhet). Med andre ord en konflikt mellom hva vi ønsker å gjøre og hva vi bør gjøre.
3. Sosio-Økonomi blir beskrevet som en flerfaglig disiplin som bygger bro mellom ulike vitenskapelige fagområder. Behovet for et flerfaglig perspektiv blir begrunnet med at beslutninger og handlinger innenfor økonomi alltid vil være påvirket av ikke-økonomiske forhold knyttet til den sosiale og kulturelle konteksten.

Økonomi en underkategori

Sosio-økonomi hevder at økonomien er en underkategori av overordnede sosiale eller samfunnsmessige systemer. Betegnelsen sosio-økonomi viser til at all økonomisk aktivitet foregår innenfor en sosial kontekst som ikke kan reduseres til summen av individuelle handlinger. Etzioni er mer opptatt av hvilke normer og verdier som regulerer atferden til aktørene på markedet enn av økonomiens innvirkning på natur og økosystemer. I artikkelen A Crisis of Consumerism (2009) stiller Etzioni spørsmål ved grunnleggende verdier i forbrukersamfunnet. I denne sammenhengen viser han til Maslows humanistiske psykologi der menneskets behov fremstilles i ulike nivåer, fra de mest grunnleggende fysiske behov til det høyeste – behovet for selv-aktualisering. Etzioni stiller seg kritisk til at økt forbruk bidrar til økt selvfølelse og selv-aktualisering. Han argumenterer for at det gode liv ikke kan ses isolert fra utviklingen av det gode samfunn. Som betegnelse på dette samspillet bruker Etzioni betegnelsen ‘Jeg & Vi paradigmet’. Det enkelte individ ansvarliggjøres ved å inngå i sosiale nettverk. Kulturen er dypt forankret i menneskelige relasjoner.

Forklaringen på den negative utviklingen der felles verdier har forvitret og individualisme og egosentrisk nyttetenkning har fått økende dominans er blant annet at internaliserte verdier og ytre autoriteter har fått redusert innflytelse i de senere årene. Selv om Etzioni er åpen for at mer detaljerte reguleringer, flere kontrollører og økt vakthold kan være nødvendig for å dempe negative symptomer hevder han at de ikke garanterer for at økonomiske transaksjoner følger lover og regler. For å utvikle en selv-regulerende sosio-økonomi kreves det endringer i de kulturelle verdiene. Etzioni påpeker at slike endringer alltid er et resultat av bottom-up initiativer forankret i for eksempel sosiale bevegelser og frivillige organisasjoner. „Changing the normative culture would shift public perceptions to view these changes as an oportunity to abandon consumerism“ (Etzioni 2009, p. 161)