For en økonom kan bærekraft bety at en bedrift har livsgrunnlag, mens en miljøverner vil kreve at den ikke ødelegger vår fremtid ved å overbelaste naturen.

I sin siste bok gir Erling Holden og Kristin Linnerud en oversiktlig fremstilling av bærekraftbegrepets historie og utvikling. Det begynte med Gro Harlem Brundtland og Verdenskommisjonen for miljø og utvikling i 1987. Dagens 17 FN-mål er svært omfattende, men har skapt stort engasjement i bedrifter, kommuner, direktorater og organisasjoner. Boken gir en oversiktlig fremstilling av disse målene, men påpeker også at vi er langt fra å realisere dem. Av og til kommer det rapporter om at omfanget av sult og fattigdom er synkende, men det kommer også meldinger om det motsatte. Kriger, epidemier og ekstremvær skaper jevnlig store problemer.

Allerede i 1972 kom rapporten Limits to growth, som viste at vi var på vei i en selvødeleggende retning. Men verden var ikke moden til å ta inn over seg realitetene. Nå pågår det i det minste aktive diskusjoner. Selv om politikerne setter mål, betyr det ikke nødvendigvis at de blir gjennomført. Boken skildrer fire spenningsforhold, som gjør det vanskelig å finne konkrete løsninger. 1. Vår tid mot fremtiden. 2 Vekst mot miljø 3. Nord mot sør. 4. Vitenskapelig nøyaktighet mot politisk aksept. I dag ville et underpunkt av spenning 2 kunne presiseres som forsvarlig forbruk mot nødvendig antall arbeidsplasser.

Allerede i 1972 kom rapporten Limits to growth, som viste at vi var på vei i en selvødeleggende retning. Men verden var ikke moden til å ta inn over seg realitetene.

De innledende kapitlene om historikk og de avsluttende om indikatorer og rapportering er de sterkeste i denne boken. Kanskje fordi de er de mest konkrete.

De mellomliggende kapitlene med teorier om menneskelige behov, sosial rettferdighet, naturens tålegrenser og lokal bærekraft har viktige poeng, men de blir for ordrike, og det vesentlige forsvinner lett i det mindre vesentlige. Det samme gjelder de neste kapitlene, som kalles fortellinger om de samme temaene, men det dreier seg ikke om fortellinger, men snarere korte beskrivelser av eksempler hvor noen er mer interessante enn andre. Et tema som økologisk økonomi blir for kort omtalt til at det sentrale i dette arbeidsområdet kommer fram.

Det har etter hvert kommet mange bøker om dette temaet. Noen er skrevet med et medrivende engasjement, andre er skrevet med et forsøk på å skape en viss akademisk oversikt og objektivitet. Det er krevende å finne balansen mellom disse ytterpunktene, og denne boken er ikke den mest vellykkede. I perioder er den tung å lese uten at jeg synes at jeg får noe igjen for anstrengelsen. Mot slutten kan vi lese at det handler om å endre våre verdier, oppfatninger, bevissthet og tenkemåte, slik at fattige mennesker, fremtidige generasjoner og naturen vi lever i blir like viktige som hensynet til våre individuelle behov her og nå. Dette er selvsagt et hovedpoeng, men forfatterne kunne brukt mere plass på å søke opp menneskegrupper som virkelig har klart å gå noen skritt i riktig retning, og som kan gi leserne lærdom og inspirasjon.