10 år etter Steiners kurs i 1924 startet den første norske gården med det som i dag ofte kalles det biodynamiske jordbruket.

Ikke alt som skjer blir dokumentert gjennom media eller offentlige instanser. Det er derfor viktig at Morten Ingvaldsen og Emil Mohr har tatt seg tid til å skrive ned historien til det biologisk-dynamiske jordbruket i Norge. De er nå to godt voksne menn, som har levd det meste av livet i tilknytning til denne jordbruksformen, som bygger på en omfattende og helhetlig virkelighetsforståelse. De to forfatterne gir et innblikk i dette utvidete verdensbildet, og de knytter det til en praktisk jordbruksdrift, som regnes som en spydspiss for det økologiske landbruket i Norge. De beskriver også ulike forskningsresultater, som viser berettigelsen av denne jordbruksformen.

Det finnes mange misforståelser om hva dette jordbruket innebærer, og mange av angrepene mot det er rettet mot disse misforståelsene. Å rette opp i dette er ingen enkel oppgave. Men Emil og Morten gjør et godt forsøk.

De to forfatterne gir et innblikk i dette utvidete verdensbildet, og de knytter det til en praktisk jordbruksdrift, som regnes som en spydspiss for det økologiske landbruket i Norge.

Noen gikk foran

Uten enkeltpersoners store innsatsvilje ville ikke dette jordbruket blitt realisert. De sentrale pionerene er avbildet og får en kort omtale. Men jordbrukets utvikling ble også støttet av aktive forbrukerkretser, som ønsket denne jordbruksformen, og de ønsket også å få tilgang til produktene. Forbrukerkretsene og innkjøpslagene utviklet seg til Helios-butikker og Helios-fellesskapet hvor forbrukere, produsenter og handelsfolk møttes for å avtale hva som skulle dyrkes og hva som var en riktig pris. Dette var også et sted for felles studier, og samarbeidet varte til 1990-tallet.

På 1970-tallet strømmet det til ungdommer til disse gårdene. De søkte nye tanker og praktisk erfaring. De kom fra hele Europa og også USA. Noen av gårdene utviklet seg i denne perioden til små kultursentra hvor det ikke bare ble undervist i biologisk-dynamisk jordbruk og antroposofi, men også gitt malekurs og formidlet kulturhistorie fra omreisende steinerskolelærere. Det å være ett eller flere år på disse gårdene ble avgjørende for manges livsvalg. Dette er nevnt i boken, men kunne fått en større plass.

Mistet statsstøtte

Bøndene hadde også sine egne studiesirkler både nasjonalt, nordisk og noen møtte kollegaer fra hele verden på årlige samlinger i Dornach i Sveits. I Norge ble Biologisk-dynamisk forening stiftet, og den utga bladet Matjord. Etter hvert kom også tidsskriftet Herba, og dette var mer utadrettet. Foreningen har også vært aktiv i utarbeiding av Demeter og Debio-regler. I noen år fikk foreningen offentlige driftsmidler, men til tross for stor støtte fra en rekke eksterne aktører, ble denne tatt bort.

Denne boken er en dokumentasjon av hvor mye noen menneskers frivillige innsats kan bety. Den er ført i et nøkternt og saklig språk. Den selges av Biologisk-dynamisk forening i Norge (biodynamisk.no), og alle inntekter går til foreningens arbeid.