Bitcoin – en digital valuta
Tom Erik Støwer, Co-founder Lilly Apps
Publisert: 28/03/2013
Den digitale valutaen Bitcoin var tenkt som en enkel og sikker måte å overføre penger på til mottakere hvor som helst i verden. Men siden systemet tillater anonymt eierskap og anonyme overføringer av verdier, kan det også misbrukes.
Bitcoin er en digital betalingsform som oppsto i 2009. Siden da er det kommet mange flere til, men Bitcoin er langt den mest kjente og utbredte. Hos den største vekslingstjenesten for Bitcoin, Mt. Gox, handles det for tilsvarende 30 millioner kroner daglig, og det er i skrivende stund Bitcoins verdt 8,5 milliarder kroner i omløp. Den tekniske barrieren og mystikken forbundet med den gjør at Bitcoin fremdeles er noe for de spesielt interesserte.
Når du kjøper eller mottar en Bitcoin, så havner den i en digital lommebok, som du har lagret på datamaskinen. Lommeboken består av to krypteringsnøkler, en privat og en offentlig. Den offentlige nøkkelen fungerer som mottakeraddressen din. Når noen sender deg en Bitcoin, så blir din offentlige nøkkel lagt til i myntens transaksjonshistorikk – som et fingeravtrykk, og transaksjonen blir deretter kryptert med betalerens private nøkkel. Betalerens offentlige nøkkel kan deretter brukes til å verifisere transaksjonen og deg som mottaker. Deretter er det kun din private nøkkel som kan brukes til å overføre mynten videre til andre.
Mynten er bare din i den forstand at det er du som sitter på den private nøkkelen. Mister du denne, mister du også mynten. Får uvedkommende tilgang til den private nøkkelen … Lommeboken din er bare så sikker som du gjør den til selv.
Det finnes tjenester som tilbyr seg å oppbevare lommeboken din for deg – litt som en bank. Men disse kan også bli, og har blitt, utsatt for angrep.
Motivasjonen for å bruke Bitcoins ligger først og fremst i at det er forholdsvis dyrt å overføre små beløp på den tradisjonelle måten, og det er en viss risiko forbundet med dette. De fleste tenker seg om to ganger før de taster inn kredittkortnummeret sitt på en nettside de ikke kjenner fra før. Svindel er en del av regnskapet til kredittkortselskapene.
Bitcoin-transaksjoner kan ikke annulleres. Derfor forsvinner behovet for en meklende tredjepart. Når du betaler med Bitcoin, så får mottakeren pengene uansett. Det eneste som gjenstår er å kontrollere at selve transaksjonen er gyldig.
Når jeg betaler deg med en Bitcoin, så sender jeg de digitale pengene direkte fra min datamaskin til din. Et massivt nettverk av samarbeidende datamaskiner kontrollerer ved hjelp av distribuert krypteringsteknologi at du ikke forsøker å ‘double-spende’, eller bruke den samme mynten flere ganger. Kontrollen krever mye maskinkraft, og dette virker demotiverende for de som forsøker å forsøple nettverket med falske transaksjoner.
Det er nemlig mer lønnsomt å bidra. På samme måte som gullgravere bidrar med arbeidskraft og maskiner, bidrar Bitcoin-gravere med datamaskinkraft. Belønningen, i nye Bitcoins, sørger samtidig for at nye mynter blir satt i omløp med jevne mellomrom. Tilveksten av nye penger skjer imidlertid etter en fast plan. Hvert fjerde år blir tilveksten av nye mynter halvert. Det vil til sist altså være en bestemt og forutbestemt mengde Bitcoins. Hvis det blir stigende etterspørsel etter Bitcoins, kan den bare etterkommes ved at verdien av dem blir større. Altså deflasjon, i motsetning til den inflasjon som vi kjenner fra langt de fleste andre valutaer.
I april var verdien på en Bitcoin oppe i over 220 dollar. Markedet var tydelig overopphetet. Samtidig ble Mt. Gox utsatt for synkroniserte ondsinnede angrep og ble til tider satt ut av drift. Dette førte igjen til en panikksituasjon der veldig mange vekslet inn sine Bitcoins hos andre vekslingstjenester, i frykt for at systemet snart ville kollapse. Kursen raste til langt under halvparten på kort tid.
Til tross for kollapsen i vår har Bitcoin overlevd, og verdien er stabilisert godt under april-nivå. På Bitcoin sin Wiki-side er det listet opp over 1 300 selskaper som godtar Bitcoin som betalingsmiddel. Men det er nok per i dag ikke mulig å basere sin personlige økonomi bare på Bitcoins. Det er ikke utbredt nok.
Bitcoin er ikke uventet også gjenstand for ulovlig handel, blant annet gjennom nettstedet The Silk Road, en mørk og anonym del av internett der de fleste narkotiske stoffer kan kjøpes helt anonymt. Myndighetene i flere land, deriblant Norge, følger nok nøye med på utviklingen.
Dette er dårlig PR for de som håper at Bitcoin en dag vil kunne erstatte statsregulerte valutaer. Mystikken som Bitcoin er omgitt med, gjør nok også sitt til at et eventuelt gjennombrudd nok vil la vente på seg. Selv om tanken er god – en enkel, sikker og billig måte å overføre penger på til hvem som helst i verden – så er vi langt unna massiv utbredelse. Men om finansinstitusjoner lar seg skremme, bør de kanskje heller la seg inspirere?
