Georgia, det frodige fjell-landet ved foten av Kaukasus, er selve ur-hjemlandet til kornet. Georgia er i dag et fattig land, men med en rik kultur og en overveldende vakker natur med høye fjell og frodige daler. Den særegne sangen, alle de gamle kirkene og borgene, sammen med en utrolig matkultur og gjestfrihet, gjør landet til et eventyrlig reisemål. Det finnes også noen spredte initiativ til biologisk-dynamisk jordbruk, med lokal matproduksjon og markeder. Et av initiativene er Momavlis Mitsa.

Det hele startet ved at franskfødte Jean-Jacques Jacob befant seg på vei til Sekem i Egypt. Da traff han ved Isenheimeralteret, Rolande Le Bras, som var på vei hjem til Georgia med en buss, for å videreføre et prosjekt med georgiske kvinner. Hun trengte en sjåfør til bussen, og da han hørte det, visste Jean-Jacques umiddelbart at han skulle ta rattet.

I Georgia ønsket han å finne en bonde som dyrket biologisk-dynamisk, og han fikk kontakt med Nodar Shinjiashvili, den eneste som den gang dyrket jorda økologisk i den fruktbare østregionen Kakheti. Der oppdaget han at han tålte det lokale brødet som var laget av hvete, og det til tross for at han var glutenallergiker. Dette var en avgjørende erfaring, som gjorde at han bestemte seg for å komme tilbake.

Han fikk kontakt med en som personlig kjente nasjonalhelten Merab Kostava, antroposof og forfatter av den mye leste boken Tanker om Georgias oppgave» Kostava hadde flere ganger uttalt: „Det biologisk-dynamiske jordbruket, jordbrukskulturen for det frie mennesket, er vesentlig for menneskene og landet.“

I forberedelsene med flyttingen til Georgia gjorde Jean-Jacques Jacob avtaler med landbruksseksjonen ved Goetheanum, og fikk med de erfarne biodynamikerne Rainer Sax og Nicolas Joly som rådgivere. Gjennom et miljø av planteforedlere fikk han tilgang til en hvetesort som var samlet inn i Georgia 80 år tidligere. Foreldrene ga ham i oppdrag å føre dette kornet tilbake til hjemlandet og å så det på påskesøndag. Jacob måtte låne penger til en ny buss, og etter eventyrlige hindringer på reisen gjennom Sveits og Italia, med ferge over Adriaterhavet, gjennom Hellas og Tyrkia, landet han og hjelperne omsider i Øst-Georgia. I hovedregionen for hvetedyrking, et prehistorisk sentrum i den såkalte ‘fruktbare halvmåne’, kunne de endelig fullføre utsåingen på påskesøndag.

Siden gikk det videre. Fra 2010 fant de det endelige stedet ved foten av Kaukasus. Et hus med 12 hektar land ble kjøpt ved hjelp av en gave fra foreningen ACACIA. (Et sveitsisk fond for utviklingssamarbeid). Her ble foreningen Momavlis Mitsa grunnlagt.

Allerede vinteren 2008 hadde Jean-Jacques Jacob bakt brød og solgt på ukemarkedet i Tbilisi. Raskt vokste interessen for det gode, næringsrike brødet, og i oktober 2012, kunne brødet bakes i en selvbygget, stor, vedfyrt bakerovn. (Muliggjort ved en enkeltgave fra IONA-stiftelsen i Nederland.) Det begynte med 30–40 brød, i mellomtiden har det vokst til 170 brød fra egen hveteavling. Brødet blir bakt på fredag og solgt på eget marked sammen med produkter fra andre georgiske kolleger: Selvdyrket og kaldpresset solsikkeolje, grønnsaker, ost, naturlig, ufiltrert eplesaft osv. Kundegruppen (ca. 90 % georgiere) vokser, og det er gode muligheter for å utvide produktspekteret.

I landsbyen arbeider de allerede med fire motiverte familier. Et seminar om skånsom jordbearbeiding ble avholdt i november 2014. I samarbeid med DEZA (Sveitsisk kooperasjon i Georgia) lages det nå en læreplan for bondeyrket.

Georgia har mange ressurser; overalt finnes det potensial for utvikling. Prosjektet møtes av håp og interesse fra familiene i landsbyen. En ny miljø- og menneskevennlig landbrukskultur i Georgia kan gi grunnlag for en verdig tilværelse.