Han forklarer problemene ved å vise til en inngrodd virkelighetsforståelse som preges av adskillelse og separasjon mellom mennesker og mellom menneske og natur. Løsningen ligger i bevisstgjøring av at alt i virkeligheten er integrert og at vi er en del av helheten og at vi alle har helheten i oss. Forandringen skjer når et tilstrekkelig antall mennesker har utviklet en holistisk virkelighetsopplevelse, og som han sier „perhaps it needs just the weight of one more person taking one more step into interbeing to swing the balance. Perhaps that person is you.“

Innledning

I en tid med sosial og økologisk krise har Charles Eisenstein vært opptatt av å undersøke hva vi som enkeltpersoner kan og bør gjøre for å gjøre verden til et bedre sted. Han har særlig vært opptatt av å finne frem til motgifter mot kynisme, frustrasjon og handlingslammelse. Vi har alle muligheter til å bli effektive endringsagenter med positiv innflytelse på den globale utviklingen. I boken The Ascent of Humanity utdyper Eisenstein hva han legger i begrepet ‘separation’ (separasjon eller adskillelse). Han gjør rede for opprinnelse, utvikling, ideologi, virkninger og hvordan separasjon kan motvirkes gjennom bevisstheten om ‘interbeing’ (være ett med alt). Eisenstein har en tilnærming til utfordringene som begynner med en grundig refleksjon over vår egen identitet.

Adskillelse

I følge Eisenstein skyldes mange av de alvorligste utfordringene vi står overfor at vi er vokst inn i en virkelighetsforståelse som innebærer at det enkelte menneske er adskilt fra andre mennesker, samtidig som menneskene er adskilt fra naturen. Vår identitet, og vår måte å være på er i stor grad knyttet til opplevelsen av det ‘adskilte selvet’. Dette kjennetegnet ved vår kultur forklarer utviklingen av teknologi som på den ene siden har ført til effektiv plyndring av både jorden og kulturen og på den andre siden til utvikling av godhet og skjønnhet. Samlet sett dominerer de negative kreftene, og vi står i dag ved randen av et omfattende sammenbrudd. Hovedfokus i Eisensteins bøker er hvordan vi kan gå frem for å skape en bedre verden.

Ny økonomi

I boken Sacred Economics beskriver Eisenstein historien om penger fra fortidens gaveøkonomi til moderne kapitalisme. Han viser hvordan pengesystemet har bidratt til fremmedgjøring, konkurranse, knapphet på ressurser og en skadelig vekstideologi. Men, som han sier, kriser bærer alltid kimen i seg til nye løsninger, som åpner for en mer integrert, økologisk og bærekraftig væremåte.

For å skape en ny økonomi kreves det grunnleggende systemendringer; negativ rente, lokale valutaer, ressursbasert økonomi, gaveøkonomi, og ny interesse for allmenningen. Men det kreves også forandringer i den enkeltes livsførsel. Utfordringen er knyttet til hvordan det er mulig å leve i henhold til sine idealer i en verden der et pengebasert system trekker oss i feil retning. I Sacred Economics hevder Eisenstein at det økonomer ofte refererer til som vekst innebærer at knapphet på ressurser utvides til å gjelde områder av livet som tidligere var preget av overflod. Som eksempel nevner han at ferskvann, som det en gang var mer enn nok av, er blitt mangelvare etter at det ble en handelsvare som vi må betale for. Generelt har kravet om vekst ført til at stadig større deler av allmenningen er blitt splittet opp, kommersialisert og forbrukt.

„We can say that the ecological crisis – like all our crisis – is a spiritual crisis. By that I mean it goes all the way to the bottom, encompassing all aspects of our humanity.“
-Charles Eisenstein

En viktig forklaring på vekstspiralen er å finne i det forhold at økningen i gjeld og kravet om rente har skapt et krav om økt produksjon og økt omsetning for å betale tilbake gjelden. På denne måten bidrar gjeldsspiralen til at virksomhet som ikke er produktiv i økonomisk forstand blir nedprioritert i forhold til virksomhet som generer penger. Siden gjelden alltid er større enn pengemengden, vil det, i følge Eisestein, være et konstant press for å produsere flere varer og tjenester for å tilbakebetale lån og renter.

På samme måte som alle former for naturressurser; fossilt brensel, mineraler, skog, fisk og vann, omdannes til produkter som selges på markedet, er det i ferd med å skje en lignende transformasjon i de sosiale, kulturelle og åndelige allmenninger. Ting som har vært gratis gjennom hele menneskehetens historie; fortellinger, sanger, bilder, kunnskap og ideer, er blitt kopibeskyttet og patentert for å sikre at de blir omsatt gjennom markedstransaksjoner.

Begrunnelser for bærekraft

Hvis vi ønsker å utvikle en økonomi som er bærekraftig på lang sikt, må vi appellere til de virkelige motivene bak økonomisk virksomhet. Eisenstein spør om det ikke ville vært fint om forretningsmessige beslutninger ble tatt med forankring i økologiske og samfunnsmessige avveininger. Et økende antall bedrifter bygger på en slik tredelt bunnlinje. Begrunnelsen er ofte at miljø- og samfunnsansvarlig praksis gir bedriften en sterkere markedsposisjon fordi det skaper positive holdninger hos forbrukere, politikere og myndigheter. Miljøansvar fører også til lavere kostnader fordi ressursene blir utnyttet mer effektivt. En miljøansvarlig holdning stimulerer i tillegg til å utvikle kreativitet både i produksjon og organisering. Dessuten vil ansatte i bedrifter som praktiserer miljø- og samfunnsansvar ha en høyere moral fordi de lettere kan identifisere seg med bedriftens virksomhet.

Selv om mange av disse argumentene virker fornuftige, mener Eisenstein at ved å appellere til økonomiske argumenter for bærekraft vil resultatene bli marginale samtidig som det bidrar til å opprettholde ‘business as usual’. Ved å si at en vil være grønn fordi det lønner seg bidrar en til å understøtte ideen om at lønnsomhet er det viktigste. I stedet stiller Eisenstein oss overfor følgende problemstilling: Hva om jeg sa til deg; Lev ditt liv i tjeneste for planeten, basert på verdier som kjærlighet, omsorg, og ønsket om å tjene alt liv.

Hva kan gjøres?

Eisenstein tror ikke det er naivt å tro at omdømmebygging, grønnvasking og grønn økonomi etter hvert vil vike plassen for en økonomi basert på mer grunnleggende verdier. Vi må ikke la oss lure til å tro at en grønnere økonomi innenfor det etablerte systemet gir betydelige resultater. Han påpeker at det ikke har skjedd noen grunnleggende forbedringer i de siste ti-årene til tross for økt fokus på miljø- og samfunnsansvar i deler av næringslivet. Miljøet fortsetter å bli dårligere, havet blir surere, livet i havet er truet, tørke sprer seg over hele kloden, militærutgiftene øker verden over, og konsentrasjon av rikdom intensiveres.

En dag, forhåpentligvis snart, vil vi begynne å stille dypere spørsmål som for eksempel; Hvem er jeg, Hva er viktig? Hvilke verdier vil du prioritere? Ved å stille slike spørsmål åpner vi for reell endring. Endringer skjer når et tilstrekkelig antall mennesker har utviklet en holistisk virkelighetsopplevelse, og som han sier; „Perhaps it needs just the weight of one more person taking one more step into interbeing to swing the balance. Perhaps that person is you“.

Avslutning

Eisenstein har gitt et inspirerende og flerfaglig bidrag som viser at løsningen på vår tids sosiale og økologiske kriser krever endring på flere nivåer. Personlig bevisstgjøring er viktig, men endringer på systemnivå er også en nødvendig forutsetning for reelle forandringer. Den profittmotiverte konkurranseøkonomien er så sterkt forankret i næringsliv, politikk og hos folk flest at det kreves en dyptgripende strukturell endring som kan gi grunnlag for utvikling av en gavebasert samarbeidsøkonomi. Eisenstein argumenterer i alle sine bøker for at den viktigste endringen er opphevelsen av den inngrodde ideen om separasjon eller adskillelse mellom enkeltmennesker, menneske og natur. Vi nærmer oss en felles forståelse av at alt henger sammen i en enhet. En slik enhetsopplevelse vil gjøre hver enkelt av oss til betydningsfulle endringsagenter med reell positiv innvirkning på utviklingen, lokalt og globalt.