Alle barn vet hva penger er, og alle voksne som prøver å få lønna til å dekke utgiftene, men for økonomer er penger et mysterium. Det vil si at for økonomer kan penger være så mye forskjellig, og et stort spørsmål er hva som gir dem verdi.

Det føltes kanskje tryggere den gangen sølvdalerne lå lagret på kistebunnen enn nå, som vi bare ser tall på en kontoutskrift. I boka Hva er penger tar samfunnsøkonom Roman Linneberg Eliassen oss med på omfattende reiser både i pengenes historie og i vår komplekse nåtid. Han gir eksempler på at penger kan være verdimål, betalingsmiddel for skatter og bøter, byttemiddel og verdilager. De fleste anser nok penger som et praktisk hjelpemiddel for utveksling av varer. Til dette er det anvendt metallbiter, skjell, skinn, tobakksblader og mye annet som har vært sjeldent, varig og lett å frakte med seg. Et unntak er de store steinpengene på øya Yap. Gjeldsbrev har også vært mye brukt til handel, og disse var forløperne til papirpengene. Lenge garanterte gull for papirpengenes verdi, men i dag er det kun tillit som holder verdien oppe.

Eliassen belyser pengesystemets utvikling med historiske eksempler, og han henter også inn synspunkter fra forfattere som Shakespeare, Dante og Goethe. Tempelridderne var de første som drev bankvirksomhet, men utover på 1600-tallet oppstod de nasjonale sentralbankene slik at politikerne fikk en mulighet til å drive kontroll med pengesystemet. Skjønt pengene har ikke vært så lette å kontrollere. Her skildres inflasjon og finanskriser, og Eliassen skriver: «Felles for krisene er at de har en besynderlig tendens til å skje akkurat når vi vi tror at de ikke lenger kan skje.» Isaac Newton var i tillegg til fysiker også sjef for det kongelige myntverket i Storbritannia, men han ble ruinert etter å ha gjort noen uheldige investeringer. Han uttalte at han kunne beregne himmellegemenes bevegelser, men ikke menneskenes galskap. På det økonomiske området er det så mange ulike faktorer som innvirker at det er vanskelig å forutsi noe som helst.

HVORDAN OPPSTÅR PENGER?

Bare 2,5 % av pengene som sirkulerer i Norge er kontanter, resten er kontopenger. Eliassen skildrer det slik: «Du går til banken og får innvilget et boliglån på tre millioner, og vips, med et tastetrykk, fører banken tre millioner som innskudd på din konto, og nye penger er blitt til. Etter hvert som du betaler ned lånet, forsvinner pengene ut av sirkulasjon – de tilintetgjøres». For noen lyder dette sikkert fantastisk, men så er det heller ikke så enkelt. Hvis disse pengene skal bevege seg rundt i samfunnet, trenger banken en form for dekning for det de låner ut. Den billigste dekning er innskudd fra bankens kunder. I Cultura låner en ikke ut mer enn innskuddene kan dekke. I andre banker henter en inn penger fra pengemarkedet og noe Eliassen kaller skyggebanker. Det hele blir dermed ganske uoversiktlig, og her kunne jeg ønsket at forfatteren hadde gått litt grundigere til verks. Han blander det litt sammen med at bankene prøver å tjene penger på spekulasjoner i verdipapirer, noe vi vet endte katastrofalt for mange banker i 2008. Det er også andre temaer som kunne vært viet mer plass, men dette er likevel en bok som gir innsikt og tar opp viktige spørsmål. Selv er Eliassen opptatt av hvordan vi kan få mer penger over fra boliglån til utvikling av grønn teknologi, hvordan vi kan få vekst i økonomien og samtidig redusere det økologiske fotavtrykket, og i kapittelet Pengene eller livet tar han opp spørsmålet om hva pengene gjør med oss og hva vi gjør med dem.