La meg først fastslå at demokrati i det som følger, eller demokratiets kjerne, er at folk som ledes selv velger sine ledere.

Påstand. I Norge er slikt demokrati tilstede i statsstyret, men fraværende i mange organisasjoner og bedrifter. Problemstillingen er da: Siden demokratiet i statsstyret er så effektivt og høyt elsket nærmest av alle, hvorfor er det samme demokratiet fraværende i mange organisasjoner og i de fleste bedriftene?

Metode. Først et blikk på statsstyret, deretter på demokratiske organisasjoner, som det er ganske mange av. Så et blikk på bedrifter hvor alle som jobber der faktisk velger sine ledere (det er noen av dem). Så til de udemokratiske organisasjonene, som ofte er offentlige forvaltningsorganisasjoner, som departement, direktorat og offentlige bedrifter. For til slutt å se nærmere på bedriftene som enten eies av familier eller av kapitaleiere, som velger bedriftsledelse i generalforsamlinger av slike eiere.

Statsstyret.

I 1814 så Eidsvold-mennene at de trengte en ledelse. De som trengte ledelse i deres øyne, var voksne menn med eiendom. Hvorfor akkurat de? Fordi mannekjønn og tilhørende eiendom gjorde akkurat dem til de eneste virkelig ansvarlige og fornuftige borgerne. Logisk. Grunnloven ga stemmerett til akkurat dem + til dem som allerede var tildelt et embete – mer høyverdig «eiendom» enn det var det vanskelig for den forsamlingen å tenke seg. Det tok hundre år med kamp og strev før først alle menn fikk stemmerett og alle voksne kvinner i 1913. Stemmeretten hadde du til slutt uavhengig av kjønn og annen status. Dette systemet for valg av stats- og kommuneledelse hyller vi nå nærmest alle, som betingelse for gode levekår, en fungerende velferdsstat og for et effektivt næringsliv. Spørsmålet er da hvorfor er ikke slikt demokrati til stede i bedriftene?

Demokratiske organisasjoner

Mange organisasjoner har i hvert fall formelt et slikt demokrati. Så vidt jeg vet er så godt som alle de politiske partiene slike demokratier, hvor alle som er medlemmer har en stemme hver i valg av organisasjonens ledelse. Det nytter ikke å skilte med kapital i valget, selv om det kan bli godt mottatt av partisekretæren om du kommer med et heftig pengebidrag.

Demokratiske bedrifter

I noen bedrifter er det slikt demokrati. De kalles gjerne samvirkebedrifter eller produksjonskooperativer. Det ble flere av dem i de første tiårene etter andre verdenskrig, kanskje særlig i fiskeriene i Nord-Norge, men også i landbruket hvor bønder slo seg sammen om maskiner og driftsbygninger. Der hadde alle medlemmene av kooperativet en stemme i organisering av bedriften. Men fra ca. 1970 og fremover var slike produksjonskooperativer i tilbakegang.

Udemokratiske organisasjoner

Så er det mange udemokratiske organisasjoner. Det er organisasjoner hvor ledelsen i eller utenfor organisasjonen, utpeker ledelser på lavere nivå. De kalles i det offentlige ofte for forvaltningsorganisasjoner fordi det er stats- eller kommuneledelsen som «eier» disse organisasjonene. Departementer og direktorater er eksempler. Bedrifter som stat og kommune oppretter og eier, er udemokratiske i denne forstand. Skagerak Energi for eksempel, er et stort selskap i kraftproduksjon i det sørlige Norge, eid av Statkraft og kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble. Statkraft med 67 % eierskap i Skagerak er heleid av staten. Likevel er organisasjonen udemokratisk i den her nevnte forstand. Ledelser utpekes av overordnete ledelser. Et unntak er at de ansatte via fagforeningene så vidt jeg vet, velger to personer inn i styret i Skagerak Kraft.

Kapitaleide bedrifter

Kapitaleide bedrifter er ofte aksjeselskaper. Det fins mange typer: andelslag, stiftelser, samvirke, statsforetak osv. I 2020 var det ifølge SSB 342 tusen aksjeselskaper i Norge. Ca. halvparten var i industri, 14 % var familiebedrifter og 23 % av selskapene var utenlandske. De tok til sammen ut et utbytte på 359 milliarder NOK, altså ca. 1,3 millioner NOK i utbytte pr. selskap, et tall som dekker over skillet mellom noen få store og mange middels og små selskaper.

Argumenter for kapitaleie

Så langt oversikten. Argumentet for kapitaleie i dag er ofte som det var i 1814: Folk med produksjonsrelevant eiendom (penger eller ting) er initiativtakere til produksjon, og er de ansvarlige borgerne. Folk uten slik eiendom er uansvarlige, upredikerbare og som oftest egoistiske.

Argumenter for demokrati

Erfaringen i Norge med demokrati i statsstyret, altså hvor alle borgere er likestilte og likeverdige som stemmegivere, svekker eller regelrett tilbakeviser denne argumentasjonen. Sosialdemokratiet har innsett hvor urimelig dette sære ansvarlighetsargumentet er, men sitter fast i en mellomfase av kampen for likeverd i bedriftene. Mellomfasen er kamp fra utsiden, gjennom fagforeninger, som krevde tariffavtaler og generelle avtaler om arbeidstid, betaling ved sykefravær og levelig arbeidsmiljø, uten å røre ved kapitalens styringsprivilegium.

Demokrati i bedriftene

Hva om næringslivet og det politiske Norge innførte demokrati i alle bedrifter og forvaltningsorganisasjoner? Det ville bety en svær mobilisering av kunnskaper og erfaringer i organisering, drift og ledelse av bedriftene og organisasjonene. Vi kan høre argumentet mot: polsk riksdag, forvirring, kaos, uendelig med konflikter. Statsvitenskapen svarer: det er nettopp å finne frem til omforente ordninger i slike aktive, sammensatte sosiale miljøer som er demokratiets styrke, en styrke vi faktisk ser utfolde seg i det norske statsstyret.

Kanskje viktigere, alle faste arbeidsfolk, arbeidende folk på alle nivåer, velger ledelse og bedriftsmodell i årlige forsamlinger. Det ville bety at kapitaleieres privilegerte adgang til bedriftsstyre, ja til bedriftseie, med nødvendighet ville opphøre. Kapitalinnskudd som bedriften ønsker ville få betaling. Men bare fast medlemskap i produksjonsfellesskapet, ikke kapitaleie, gir stemmerett. Her er nok kilden til kapital- og organisasjonseieres motstand mot slik demokratisering. Demokrati i valg av ledelse fjerner kapitaleieres privilegerte posisjon. Gitt at de arbeider i bedriften, blir de likestilt med alle som arbeider fast i bedriften, én stemme hver i valg av ledelse og bedriftsmodell.

Det er mange utfordringer knyttet til slikt demokrati i bedriften, som jeg ikke kan gå inn på her. Men ordningen innført er et svært skritt i retning av likestilling og likeverdighet mellom folk i bedriftene og organisasjonene. Det vil sannsynligvis føre til vesentlig mer samfunnsbevisste bedrifter, et bedre sosialt miljø i bedriftene og organisasjonene, mer kompetente og bedre organiserte bedrifter, med mer lydhøre og effektive ledelser. Samtidig er demokrati ingen garanti mot enda mer egoistiske bedrifter, enda mer miljøskadelige bedrifter og bedrifter og organisasjoner med elendig ledelse.