Den praktiske folkeaksjonen mot klimaendringer
Arne Øgaard
Publisert: 26/03/2020
Daglig kan vi lese om faren ved global oppvarming. Mange vil advare, men hvem skal gjøre de nødvendige endringene?
Politikere leverer utredninger og holder konferanser, men til tross for gode enkelttiltak virker de maktesløse. Det er mulig de hadde mer makt før. På begynnelsen av 70-tallet gjennomførte de bilfrie søndager. I dag ville dette neppe vært mulig selv om det utvilsomt ville vært et effektivt klimatiltak.
«De gule vestenes aksjoner» i Frankrike viste at avgiftsøkninger ikke er noen enkel løsning. Avgifter vil alltid ramme de økonomisk svakeste, mens de rike kan øke sin forurensing uten at det merkes på bankkontiene. Men «De gule vestenes» aksjoner viste også at vanlige mennesker kan handle bare truslene blir tilstrekkelig alvorlige. De fleste av oss merker ennå ikke klimaendringene så sterkt i hverdagen, men ut fra innsikt har vi all grunn til å handle. Konstruktive handlinger kan skape ringvirkninger. Vi kan danne aksjonsgrupper som gjennomfører de tiltakene som vi ønsker at politikerne skal påtvinge oss. Aksjonsgruppene kan igjen danne en folkeaksjon, som videre kan spre seg til andre land. Det må ikke bli en autoritær organisasjon med toppledere eller moraliserende holdninger. Men det trengs en organisering hvor kreative aksjonsgrupper kan utveksle ideer og impulser til hvordan vi kan leve bedre med et lavere energiforbruk. Alle kan bidra til at Den praktiske folkeaksjonen mot klimaendringer blir en realitet.
Vi trenger grupper som kan støtte hverandre i å handle og feriere lokalt, spise mindre kjøtt, bruke mindre fossilt drivstoff, mindre energi osv. Aksjonsgruppene kan også forholde seg aktivt til næringslivet og inngå avtaler med produsenter som prioriterer klima- og miljøvennlig produksjon. De kan også støtte politikere som prioriterer bedre kollektivtrafikk, stopp i oljeutvinningen, miljøvennlig utbygging av alternative energikilder osv. Aksjonsgruppene skal ikke være en erstatning for, men et supplement til politisk arbeid.
Vi vet egentlig hva vi må gjøre, men hvorfor gjør vi det likevel ikke? Det vil for de fleste av oss kreve at vi endrer vaner – noe som er krevende. Skjønt det blir lettere hvis vi innser at meninger alene ikke fører til endring. Å endre livsmønster innebærer en indre kamp mot primitive drifter. I aksjonsgrupper kan vi støtte og stimulere hverandre med gode eksempler. Spesielt når vi har barn er det viktig å være mange som står sammen og vurderer hva som er riktig når «alle de andre» får de flotteste adventsgaver, har det nyeste av alt og reiser på eksotiske utenlandsturer. Når flere foreldre går sammen, er det også lettere å ta opp slike temaer på foreldremøter.
Noen er allerede i gang. Bærekraftige Liv på Landås og Omstilling Sagene er to av de norske aksjonsgruppene som er blitt inspirert av Transition Town bevegelsen, som startet i England i 2006. Hensikten er å gjøre lokalsamfunnene mer robuste og livskraftige, gjennom å mobilisere og utnytte lokale ressurser og bygge sosiale nettverk mellom menneskene. Blant aktivitetene deres er byttemarkeder, egenproduksjon av mat, innkjøpsfellesskap for lokal mat og kursvirksomhet for å lære bort nyttige ferdigheter, som reparasjon av tøy, surdeigsbaking og bruk av ville vekster.
Det er mulig å skape kreative fellesskap uten å ta et så radikalt skritt som å flytte til en økolandsby eller et Camphillsamfunn.