Et samfunn kan bare eksistere hvis vi interesserer oss for hverandre, sier Joy Benzon. Og det er nettopp det Joy Benzon gjør. Altså interesserer seg for andre. Hun arbeider frivillig for organisasjonen Home-Start, som er et tilbud til barnefamilier som trenger en hjelpende hånd for å få hverdagen til å henge sammen. Jeg sitter i hennes hyggelige stue i Holbæk og drikker kaffe og hører henne fortelle om familien med tre barn, som hun hjelper en gang i uken.

„Jeg har alltid tenkt at når jeg ble pensjonist, skulle jeg ikke bare sitte i en stol,“ forteller hun. Så det var naturlig for Joy å se etter et frivillig arbeid da hun gikk av med pensjon som pedagogisk konsulent. Like naturlig var det at det skulle dreie seg om å hjelpe mennesker som hadde behov for det.

„Vi har jo alle på et eller annet tidspunkt vært i en situasjon der vi har hatt bruk for hjelp,“ sier hun og forteller om den gangen hun var på sykehuset med brukket ankel for noen år siden. Joys møte med sykehuset var en positiv opplevelse, og hun er glad for at det er veldig mye velferdssamfunnet tar seg av.

„Jeg synes vi har et utrolig bra samfunn i Danmark. Selvsagt er det mange skjønnhetsfeil, men det er formidabelt hva vi har mulighet for å få av velferdstjenester gjennom forskjellige livsfaser.“

Det frivillige arbeidet ser hun som en måte å gi noe tilbake til samfunnet på. Det skaper sterkere bånd mellom oss alle sammen at vi trår til når noen har bruk for hjelp. Hvis man gir noe, får man også noe igjen, er Joys livsfilosofi.

„Det er ikke sikkert at jeg får noe tilbake av de samme menneskene, men så er det nok noen andre som hjelper meg en annen gang.“

Men frivillig arbeid blir en balansegang. Det er ikke meningen at det skal overta de velferdsgodene vi har, så man plutselig er avhengig av det frivillige arbeidet, synes Joy.

„Frivilligheten skal ikke gjøre at noen av velferdsytelsene blir fjernet. Den avveiningen skal man hele tiden gjøre.“

Når det gjelder Home-Start, synes Joy at balansen mellom frivillig arbeid og velferdsytelser er fin. Familiene som får hjelp blir ikke henvist av kommunen, men må selv ta kontakt. En rekke kommuner gir et bidrag til å dekke noen administrasjonskostnader, men ellers blander de seg ikke inn. Det er også viktig for både familiene og de frivillige at de er der av egen fri vilje og at familiene selv har bedt om å få hjelp.

Joy kom tilfeldigvis over annonsen fra Home-Start. Som tidligere pedagogisk konsulent falt det naturlig for henne at det frivillige arbeidet skulle ha noe med barn å gjøre.

„Jeg er veldig glad for å kunne bidra med noe som andre setter pris på. Det er min motivasjon. Og så blir jeg motivert av å ha med små barn å gjøre. Det er morsomt å følge med i utviklingen deres. Det synes jeg er deilig.“

Grunnleggeren Margaret Harrison besøkte den norske avdelingen av Home-Start fjor i forbindelse med at det var 40 år siden hun startet dette viktige frivillige arbeidet i Leicester i England. Foto: Home-Start Norge

Selv har hun vært i tvil om de to timene i uken hun besøker familien virkelig gjorde noen forskjell. Men nå er tvilen borte. Selv om det ikke er mange timer, kan det gi nettopp det pusterommet som skal til for å få tingene til å henge sammen. For eksempel har Joy i en periode hentet barna i barnehagen og lekt med dem mens foreldrene har laget mat.

„Så bygger vi togbaner og hopper ned fra benken,“ forteller Joy med et stort smil. Det gir familien overskudd til å klare resten. Bekymringen for om hun kunne få kontakt med barna er også borte. Joy forteller om det yngste barnet: „Det har vært vidunderlig å se hans glade, lille ansikt og merke hvor glad han ble for å se meg.“

Barnas begeistring og opplevelsen av å være til nytte er en sterk motivasjon, forteller Joy.

„På den måten synes jeg at jeg får noe igjen. Det gir meg energi og livsglede.“

Selv om gleden kanskje er det viktigste, bidrar det frivillige arbeidet også med mer, forteller Joy. Det er en mulighet til å utfordre seg selv, og det gjør at man får kontakt med mennesker som er i en annen livsfase. Det gjør at man i blant kan se alt fra et litt annet perspektiv, når man selv er blitt pensjonist.

I Home-Start hjelper man en familie i et halvt år, og så skal den frivillige videre til neste familie. Joy synes det vanskeligste ved arbeidet blir å skilles fra familien hun er blitt så godt kjent med.

Men det er helt klart ikke den siste familien Joy skal hjelpe gjennom Home-Start.

„Så lenge de synes jeg kan brukes, og så lenge jeg orker det fysisk, vil jeg fortsette!“