Da jeg var liten, elsket jeg å høre mine foreldre fortelle om sin barndom, og en historie som har festet seg, er fra min mor. Faren hennes var kaptein og hadde vært på en lang reise til fjerne land. Da han kom hjem til familien, hadde han med seg et nett med appelsiner. Store, oransje frukter som de aldri hadde sett før. Høytidelig ble en appelsin skrellet, delt i båter og delt mellom familiens barn. De andre ble spart og spist en og en i ukene etter.

I dag kan du kjøpe eksotiske frukter og sommerens bær hver dag hele året. Det er en luksus vi har vent oss til, og vi som er voksne vet at det ikke alltid har vært slik. Men barna som vokser opp i dag, får kanskje et annet bilde av mat og matkultur. Alt er tilgjengelig, og det meste er rimelig. Vakkert dandert i butikkenes hyller, men også fremmed og langt fra jorden der det har vokst og blitt til. Hva gjør det med kunnskapen om hvor maten kommer fra? Hva gjør det med vårt forhold til mat?

Det skrives daglig artikler og bekymrede innlegg om økende vekt, stillesittende ungdommer og dårlige vaner. Vi kjøper mer enn noen gang, og vi kaster mer av det vi kjøper. Naturen lider under vårt stadig økende forbruk. Noe må gjøres, mange har gode forslag.

Økologiske tider

Det er en ny vår for økologisk og miljøvennlig drift, stadig flere leverandører tilbyr varer og tjenester og miljøbevisste valg blir enklere. Å gi dagens barn mulighet til å utvikle gode vaner og få en livsstil som er sunn og grønn, er et mål for alle. Foreldre har en del av ansvaret, men mye burde også læres på skolen.

Elevene tilbringer stadig flere timer på skolen, og dette gir skolen et utvidet ansvar. Hvordan kan vi som skoler lære elevene å selv ville ta grønne og sunne valg som voksne?

Skolen som forbilde

På steinerskolen mener vi at den beste læring skjer gjennom opplevelse, aktivitet og så kunnskap. Elevene bør få muligheten til å stikke fingrene i jorden, bokstavelig talt. Det nytter ikke å vise plansjer av planter – man må lære å kjenne livet og prosessene som skjer i naturen. Vekst, langsom utvikling og ventetid. Dette er en motpol til dagens hastige samfunn, og vi prioriterer å gi elevene denne opplevelsen. Hver steinerskole er tilknyttet en lokal gård eller har sin egen skolehage. Her lærer elevene å ta vare på og dyrke jorden på en måte som ikke utarmer den. Gjennom selv å delta og oppleve prosessene i naturen, får eleven et virkelig forhold til hvor maten kommer fra, hvor lang tid den tar å dyrke, hvordan man kan tilberede ulik mat og hvordan man kan benytte ressursene, så minst mulig blir igjen som avfall. Det er de lange linjene som er viktig. Aldri smaker en gulrot så godt som når du har sådd, vannet, luket, stelt, ventet, passet på, lengtet og til slutt fått høste den. Gleden og entusiasmen er stor i landets skolehager!

Grønn skole

Som lærere og skoler må vi være gode forbilder, for elevene lærer først og fremst av hva vi voksne gjør – ikke hva vi sier eller formaner om. Dette ansvaret er vi oss bevisst. Derfor har landets 32 steinerskoler gått sammen om prosjektet Grønn skole. Målet er å gjøre steinerskolene grønnere, til glede for elevene og naturen. Første satsningsområde er mat. Vi ønsker å gi elevene sunne matvaner. Skolene har ulike ordninger per i dag. Mange serverer varm, økologisk skolemat til sine elever. Mat tilberedes i fellesskap på noen av skolenes fritidsordninger (SFO), og flere steder har ungdomsskoleelever og elever på videregående trinn kantine. Men variasjonen er stor når det gjelder vektlegging av det økologiske. Og noen skoler mangler egnede lokaler for tilberedning av mat. Flere har bedt om hjelp til å finne gode løsninger. Derfor har Steinerskoleforbundet og Steinerskolenes Foreldreforbund samlet tips og oppskrifter til en god gjennomføring av økologisk matservering. Heftene informerer også om leverandører og nye løsninger som gjør grønne valg enkle. Eksempler fra skoler med god praksis legges frem som forbilder for andre. Vi har alle mer å lære, og vi kan bli bedre!

Også foreldrene ønsker tips og får tilsendt matpakkeoppskrifter i et eget hefte. Det handler ikke om å kunne lage stjerneformede brødskiver for at maten skal bli underholdende og morsom å spise. Det handler om å gi elevene et naturlig forhold til det de spiser, at de får næringsrik kost som styrker vekst og fremmer læring. Det skal dyrkes og lages mat i fellesskap, dekkes, spises og ryddes. Og alle er med. En liten hånd kan også bære, men bare en ting om gangen, og effektivitet er ikke målet – for vekst skjer langsomt, også hos elevene. Gode matopplevelser setter spor for livet!

Oppskriftsheftene er tilgjengelige for alle som ønsker en grønnere mathverdag, de kan lastes ned på grønnskole.no. De er enkle å følge, også for dem med lite erfaring fra kjøkkenet. Å velge økologisk bidrar til å verne om resursene og vise kjærlighet til naturen.

Helhetlig tankegang

Elevene lærer at de er del av noe større enn seg selv, et samfunn og en verden. De vil oppleve mestring gjennom å kunne dyrke og lage sin egen mat. De gleder seg over å lære om naturens muligheter. Mat er en viktig del av våre liv og et godt sted å begynne en reise mot et grønnere liv. Det haster, men det må skje langsomt.

Vi gleder oss over at prosessen er påbegynt. At skolene er engasjerte. At foreldre gjerne bidrar med kunnskap og handling. At elevene får tid til å undre seg over og studere hvordan livet kommer til syne. La det gro og vokse i sitt eget tempo og få muligheten til å tydelig oppleve resultatene av egen læring ved å se de spede spirer bli store planter og bære frukt. Da har vi nådd målet. Vi gir elevene læring for livet!

Prosjektet er blitt til med støtte fra blant andre Cultura Bank