I de økologiske jordbruksretningene prioriterer bøndene dyrevelferd og jordhelse langt utover kravene fra dagens myndigheter. Men dette jordbruket krever en større arbeidsinnsats og dermed også bedre betaling for produktene. Bøndene får en noe høyere pris også når de leverer til de store kjedene, men det finnes også eksempler på at kjedene har brutt kontrakter, og at norske bønder har blitt sittende igjen med større partier av økologiske grønnsaker. Varer som selges i kjedebutikkene, kan ofte svekkes i kvalitet fordi de blir liggende for lenge i hyllene. Det å handle direkte med bøndene kan derfor være viktig både for dem og for forbrukerne. Men det er lite bærekraftig om alle skal reise langt ut på landet, og bøndene har heller ikke tid til å ta seg av så mange kunder.

På 1960- og 1970-tallet oppsto det innkjøpslag, som hentet varer direkte fra de biologisk-dynamiske gårdene. Disse utviklet seg etter hvert til Helios-butikker, og i Helios-fellesskapet foregikk det aktivt samarbeid mellom forbrukere, bønder og handelsledd. Etter hvert tok man også inn varer fra de øvrige økologiske retningene, men av flere komplekse grunner opphørte Helios-samarbeidet på 1990-tallet.

Et moderne initiativ

I 2013 kom Oslo Kooperativ med en ny form for direktehandel. På fastlagte dager fikk de levert varer, som så ble fordelt til medlemmene. Alt arbeidet ble gjort på dugnad slik at bøndene fikk så godt som alle pengene, og forbrukerne fikk kortreiste og ferske grønnsaker i sesongene. Om vinteren ble det nødvendigvis lagringsgrønnsaker. Siden slike initiativ ofte skaper stor begeistring i starten, men ofte svekkes med tiden, bestemte jeg meg for å undersøke hvordan det står til i dag.

Jeg oppsøkte en utleveringsdag i Mathallen på Vulkan i Oslo for å observere, og for å møte styreleder Frøydis Skattum og mangeårig medlem Annika Østby. Denne teksten bygger på samtalen med de to engasjerte kvinnene og informasjon fra Oslo Kooperativs hjemmeside.

Medlemmer i kø for å pakke sin egen pose med grønnsaker.

Oslo Kooperativ er et samarbeids- og dugnadsprosjekt hvor fellesskapsfølelsen er nesten like viktig som det å formidle mat fra økobonde til forbruker. I dag er det 300 medlemmer i kooperativet. Det er ingen kjøpeplikt, men ved utdelingen som skjer hver 14. dag, er det mellom 100 og 200 som bestiller grønnsaksposer. Prisen for en pose er kr 230,- og du får cirka 5 ulike grønnsaker. Tidligere ble posene fylt opp på forhånd, men nå blir grønnsakene lagt frem slik at medlemmene kan fylle dem selv. En ordning som både er mer effektiv og sosial.

Denne dagen observerte jeg tre store løk, en kurv med sukkererter, en squash og en romanesco. Den siste kan være ukjent for mange, men på kooperativets sider på Facebook og Instagram utveksles informasjon og oppskrifter.

Alle er med

Medlemmer må hjelpe til ved utdelingen to ganger i året, men det hender at noen melder seg oftere fordi de synes det er sosialt og lærerikt, og flere deltar for å få praktisk trening i norsk. I køen av mennesker som ventet på å fylle posene, observerte jeg folk i alle aldre og med ulik bakgrunn, og Annika fortalte at det var et betydelig innslag av franskmenn. Kanskje fordi de er mer vant til denne omsettingsformen eller kanskje fordi de er mer opptatt av kvalitet?

Seks medlemmer sitter i kooperativets styre og holder øye med at alt fungerer. Men dette er ikke en toppstyrt organisasjon. Frøydis fremhevet at de var lydhøre for medlemmenes initiativ. Noen deltar i kommunikasjonsgruppen, som tar seg av både indre og ytre informasjonsformidling. Noen er med i innkjøpsgruppen, som holder kontakt med gårdene og avtaler priser og hva som skal leveres. Det er rundt åtte gårder og en sopp-produsent som er faste leverandører, men innkjøpsgruppen prøver hele tiden å følge med på om det er andre produsenter som kan være aktuelle.

Fra 2013 er det totalt omsatt 180 tonn grønnsaker fordelt på 36 000 poser, og dette har innbrakt 12 millioner kroner til bøndene. Det å sitte i innkjøpsgruppen gir god kunnskap om råvarer og bonden som matprodusent. Også de øvrige medlemmene kan få oppleve noe av dette når gårdene inviterer til vår- eller høstfester. For bøndene er det viktig å få en tilbakemelding på produktene, og for forbrukerne kan dette gi økt bevissthet om landbruksmetoder og hvilket arbeid som ligger bak produktene.

Mange benytter anledningen til å kjøpe ferske økologiske egg.

Grønnsaker og egg tilbys ved hver utlevering, og gjennom året kan medlemmene også kjøpe ulike varer som frukt, mel og meieriprodukter.

Viktig for Oslo

I Oslo er dette initiativet nå viktigere enn noen gang. Vi har mistet Mølleren Sylvia, som var en økologisk dagligvarebutikk. Det som en gang ble startet av Helios som et økologisk supermarked ved Frognerparken og senere ble overtatt av Life, har nå flyttet inn i et mindre lokale med mindre plass til grønnsaker. Det er fremdeles noen butikker som Røtter, som prioriterer økologiske matvarer, men de har liten plass til frukt og grønt. Mange forbrukere er dermed henvist til det deres lokale kjedebutikk måtte ta inn av økologiske varer.

Oslo Kooperativ formidler sunn mat til riktige priser, der bonden får direkte betalt for varene. Det er også et eksempel på et fremtidsrettet næringsliv, basert på fornuft og samarbeid mellom forbrukere og produsenter.

Les mer på Kooperativets nettsider.