I tillegg til å arbeide med kunst og arkitektur var Hundertwasser opptatt av sosiale, politiske og økologiske spørsmål. Han formidlet sine tanker og ideer gjennom taler og tekster like så mye som gjennom bilder og arkitektur. Ønsket var å stimulere estetisk bevissthet for å fremme fred med naturen og mellom mennesker. Hans flerfaglige interesser gjør ham til en inspirerende bidragsyter i bestrebelsene på å gi transdisiplinær (på tvers av fag, kobling til praksis og kunnskap uttrykt gjennom kunst) kunnskap med et konkret innhold.

Ifølge Hundertwasser var det moderne samfunnet som en tvangs­trøye for den enkelte. Som eksempel mente han at motebransjen dikterer mennesker til å bli konforme slaver av motemafiaens påfunn.

Resultatet er at kvinner og menn oppfører seg verre enn «a flock of hypnotized hens”, de aksepterer å bli diktert av nye moter «each more absurd than the last». Det var derfor viktig å frigjøre seg og utvikle sin individualitet i fellesskap med mennesker og natur. Kunst som appellerer til sanser og følelser, representerer en viktig motvekt til vår tids fokus på kald kalkulering, funksjonalitet og rasjonalisme.

Hundertwasser kritiserte moderne arkitektur for å være aggressiv, steril, kald og uromantisk. Som eksempel mente han at «den rette linjen» som preger arkitekturen hverken er kreativ eller frigjørende, den er derimot «Godless and immoral».

Som motvekt til det dominerende utdanningssystemet som førte mennesker bort fra det egentlige målet – å leve et godt liv – var Hundertwasser med på å etablere et anti-akademi «Pintorarium» der målsetningen var å utvikle studentenes kreative evner gjennom å frigjøre seg fra samtidens dominerende tankegods. Han malte bilder og utformet bygninger som illustrerte en vakrere verden.

Motivene er satt sammen av en rekke autonome elementer, som er organisert i et harmonisk samspill, til sammen uttrykker de en organisk rytme. Bildene viser også hvordan motsetninger bidrar til utvikling og endring, motsetningene er en konsekvens av naturens orden.

Kuchlbauer-tårnet, formet av Hundertwasser, Foto: Shutterstock

Fredspakt med naturen

I stedet for å underlegge oss naturen er tiden kommet for å innse at det er omvendt, det er vi som er underlagt naturen. Naturen er et mål i seg selv, og det finnes ingenting utenfor naturen. Fordi dagens samfunn ensidig er basert på rasjonalitet har vi mistet evnen til å kommunisere med naturen. Utviklingen utgjør en alvorlig trussel mot livet på planeten. For å lykkes med å komme ut av den negative spiralen vi er inne i må vi utvikle vakre, enkle og gode løsninger. Harmoni med naturen er veien til lykke. Gjennom kunsten er det mulig å komme tilbake til enkle løsninger som en motvekt mot en stadig mer komplisert verden.

Fordi vi er gjester på jorden, er vi ansvarlige for å rydde opp etter oss. Konsekvensen er at alt avfall skal gjenbrukes. Han formulerte forholdet til avfall på følgende måte; «Every scrap of discarded paper, garbage, cigarette butts etc. were sacred to me» (Wiesauer 2016, s. 83). I tillegg var det nødvendig å desentralisere økonomien slik at maten i fremtiden blir dyrket økologisk, er kortreist og kommer for det meste fra regionen. Møbler og annet inventar produseres av lokalt trevirke. Det er en målsetning å utvikle et avfallsfritt samfunn. Men det viktigste er å begrense ressursbruken.

Hundertwasser utformet en traktat med naturen som han oppsummerte i 7 punkter.

1. Vi må lære naturens språk for å oppnå en felles forståelse
2. Vi må gi områder tilbake til naturen som vi har erobret og forringet.
3. Vi må akseptere spontan vegetasjon
4. Menneske og natur må bli gjenforent (adskillelsen har hatt katastrofale konsekvenser)
5. Menneskene må respektere naturens lover
6. Vi er gjester i naturen og må oppføre oss deretter (mennesket er den største trusselen mot jordens økosystemer)
7. Samfunnet må bli avfallsfritt (alle former for avfall blir verdsatt og gjenbrukt). Det vil si at i et avfallsfritt samfunn blir «død» forvandlet til «liv».

Having paradise on earth meant living like a hermit in modesty and simplicity

Hundertwasser var aktivt mot forurensning av alle slag, og han forsøkte å leve i overensstemmelse med sine idealer, å leve i harmoni med naturen, i alle handlinger, hver dag gjennom hele livet. I stedet for å overbevise ville han påvirke gjennom handlinger som talte for seg selv.

De fem hudlag

I følge Hundertwasser har mennesket fem hudlag, som til sammen utgjør en dynamisk helhet. Det første er huden (epidermis), det andre er klærne, det tredje er huset, det fjerde er de sosiale omgivelsene, og det femte er planeten, biosfæren.

Epidermis (det første hudlag)

Epidermis representerer skillet mellom det indre og det ytre hos mennesket. Hundertwasser mente at forbrukersamfunnet var skadelig for menneskers mentale liv. Han hatet den ensidige rasjonalismen, symbolisert gjennom den rette linje, og særlig den som dikterte menneskets livsform. Inspirert av naturen, som representerer perfekt harmoni og skjønnhet, ville Hundertwasser utvikle menneskers bevissthet. Han søkte handlinger som var intuitive, spontane, og motivert av søken etter sannhet.

Klærne (det andre hudlag)

Det er tre utfordringer knyttet til det andre hudlag; uniformitet, symmetrien i masseproduserte klær og motens tyranni. Den uniforme anonymiteten i masseproduserte klær er en trussel mot individualiteten. Hundertwasser mente at den personlige bevisstheten som utvikles i epidermis kan uttrykkes gjennom valg av klær. Valg av klær symboliserer i tillegg tilhørighet med en sosial gruppe, eller nasjon (det fjerde hudlag).

Huset (det tredje hudlag)

Dagens tekniske og rasjonelle utforming av hus har negativ innvirkning fysisk og psykisk på de som bor der. Ethvert hus bør utformes på en måte som fremhever individualiteten til de som bor i huset. I følge Hundertwasser er ikke veggene det viktigste i huset, det er vinduene som symboliserer kontakten med omverdenen.

Huset omfatter også tak, altaner, fasade og hage. Alt henger sammen og uttrykker kreativitet og verdier. For å finne tilbake til naturens rytmer og harmoni mente han for eksempel at gulvene i hus burde være ujevne slik som bunnen i en skog. Dersom sykehus får en mer kunstnerisk utforming, vil det ha positiv effekt på helsen til både pasienter og ansatte.

Samfunn (det fjerde hudlag)

Hundertwasser mente individuell utvikling må ses i sammenheng med den kollektive bevisstheten i samfunnet. Som en kontrast til virkeligheten i samtiden malte han en visjon om en fremtidig rettferdig, pasifistisk og vakker verden. Utopien beskriver et samfunn som uttrykker naturens orden og universell harmoni. Harmoni forutsetter mangfold, ikke ensretting. En fredelig verden består i et samspill mellom nasjoner som har funnet sin egen identitet, med andre ord fellesskap i mangfold. Flagget symboliserte de enkelte nasjoners identitet.

Økologi og menneskeheten (det femte hudlag)

Hundertwassers dype respekt for naturen førte til at han ønsket å beskytte den mot angrep fra mennesker, økonomi og samfunn. Ikke-voldelig motstand var nødvendig for å påvirke utviklingen. Han advarte mot tendensen til at den sanne, rene og naturalistiske forståelsen ble forvrengt av grønn retorikk og demagogi. En livsstil i pakt med naturen bidrar til å utvikle et harmonisk samspill mellom følelser, tenkning og handling, individuelt og kollektivt. I Mould Manifesto (1959) lanserte han ideen om at økonomi og samfunn må organiseres i sirkulære kretsløp på samme måte som i naturen.

Det økologiske samfunn

Hundertwasser mente at de nødvendige endringene i samfunnet var inspirert av en kreativ kraft i harmoni med evolusjonen i naturen. Alle har plikt til å bidra til utviklingen i overensstemmelse med sin egen overbevisning, ikke gjennom en formell kontekst av kollektiv ideologi. I den forbindelsen påpekte han at det ikke sto noe politisk parti, organisasjon eller mafia bak hans engasjement. Gjennom kunst ønsket han å stimulere samfunnsutviklingen gjennom etablering av nettverk av kreative mennesker med intuitiv sensitivitet.

Hundertwasser mente at den negative utviklingen i samfunnet var kommet så langt at en katastrofe var uunngåelig. Likevel var han optimist fordi: ”After the catastrophe, people will be able to rebuild the world in a better natural harmony, thanks to messages like mine” (Restany s. 93). Med andre ord en verden frigjort fra totalitær global kultur preget av funksjonalismens tyranni.