INNLEDNING:

Fritjof Capra hevder at de utfordringene vi står overfor hører uløselig sammen og at de dermed bare kan løses gjennom endring på systemnivå. Han er optimistisk og hevder at det finnes enkle løsninger, men de forutsetter at vi er villige til å endre vår tenkning, vår forståelse og våre verdier. Gjennom sine mange bøker har Capra demonstrert hvordan en transdisiplinær tilnærming som knytter forbindelsen mellom ulike fagområder, mellom vitenskap og praksis og mellom vestlig og østlig filosofi bidrar til å kaste lys over komplekse problemstillinger. For å oppdage hvordan alt henger sammen i en organisk helhet mener han det er nødvendig å etablere en forståelsesramme som inkluderer menneske, natur og samfunn.

FYSIKKENS TAO

I boken The Tao of Physics fra 1975 påpeker han at vår mekanistiske virkelighetsforståelse, der alt deles opp i sine enkelte faktorer, kan betraktes som den viktigste årsaken til sosiale, økologiske og kulturelle kriser. Som alternativ utvikler Capra en organisk forståelsesramme basert på inspirasjon fra moderne fysikk og orientalsk mystikk. Jo dypere en trenger inn i den submikroskopiske verden dess mer tydelig blir det at den fysiske verden er levende, organisk og i stadig forandring. Konsekvensen er at vi ikke kan snakke om naturen uten samtidig å snakke om oss selv. Denne forståelsen finner vi igjen i Buddhismen der Tao representerer en kosmisk prosess som inkluderer alt og der verden oppfattes som en vedvarende forvandling. Capra konkluderer med at virkelighetsoppfatningen i moderne fysikk dermed er uforenelig med våre nuværende samfunnsformer og at sivilisasjonens overlevelse avhenger av at vi er i stand til å tilpasse våre sosiale og økonomiske systemer til den harmoniske sammenheng som finnes i naturen.

VENDEPUNKTET

I boken The Turning Point (1982) går Capra videre og argumenterer for at vi trenger et nytt paradigme som bygger på at vi lever i en verden der biologi, psykologi, samfunn, økonomi og natur er knyttet sammen og er gjensidig avhengige av hverandre. I det nye paradigmet står livet og det levende i sentrum. Endringen representerer med andre ord en ny måte å forholde seg til virkeligheten på. Forandringer gjelder blant annet:

• Likestilling mellom kvinner og menn, eller feminine og maskuline verdier
• Gjøre økonomi og samfunn uavhengig av fossile energikilder
• Overgang fra mekanisk til organisk virkelighetsforståelse

Fordi dagens økonomi preges av en fragmentert og reduksjonistisk tilnærming, som ikke gjør det mulig å fange opp de dynamiske samfunnsmessige og økologiske prosessene aktivitetene inngår i, mener han at vi står foran en krise. Krisen innebærer ifølge kinesisk tradisjon en kombinasjon av fare og muligheter. Capra påpeker at et av de største problemene knyttet til dagens økonomi er det endimensjonale verdisynet som preger faget. Dersom økonomien skal bidra til å løse de problemene samfunnet står overfor, kreves det vilje og evne til å utvikle teori og praksis i tråd med økologiske prinsipper og kulturelle verdier.

De viktigste endringene økonomien står overfor er:

• Erstatte eksponentiell vekst med naturlig utvikling, dvs. balanse mellom vekst og reduksjon
• Utvikle småskala teknologi basert på menneskelige behov og bærekraftige økosystemer
• I stedet for sentralisering og globaliserte konserner, innføre desentraliserte nettverk av småskalabedrifter
• I stedet for «overprocessed, overpackaged, and overadvertised food» bør det legges mer vekt på økologisk matproduksjon

En levende organisme er et selv-organiserende system som fornyer seg og utvikler seg kontinuerlig. Et skifte fra vekst til utvikling representerer ikke et skritt tilbake, tvert imot, det krever kreativ innovasjon av ny teknologi, nye organisasjonsformer og nye verdier. En slik dyptgripende transformasjon har store konsekvenser for økonomiutdanningen. Det må legges mer vekt på sosial rettferdighet, økologisk balanse, selv-realisering og menneskets åndelige sider. Målet er at kunnskap om grunnleggende økologiske prinsipper skal resultere i bærekraftig handling.

LIVSVEVEN

I boken The Web of Life (1996) utvikler Capra den organiske virkelighetsforståelsen videre ved å knytte an til Arne Næss’ dyp-økologi. I tillegg diskuterer han hvilke konsekvenser paradigmeskiftet får for hvordan samfunnet organiseres. Med utgangspunkt i dyp-økologi, der økosystemene forstås som integrerte nettverk av livsformer i synergisk samspill, hevder han at det bør legges til rette for en utvikling der aktørene på markedet organiseres gjennom dialogbaserte samarbeidende nettverk. Feedbacksløyfer fører til en kontinuerlig læringsprosess, som gjør økonomien mer fleksibel og tilpasningsdyktig til endringer i omgivelsene. Ifølge Capra oppstår det spontane endringer i strukturene i et selv-organiserende system som reaksjon på indre og ytre påvirkninger.

The emphasis on the parts has been called mechanistic, reductionistic, or atomistic; the emphasis on the whole, holistic, organismic, or ecological

Det er med andre ord viktig å utvikle en forståelsesramme som gjør det mulig å kombinere økologiske, sosiale og økonomiske systemer på en måte som bidrar til å tilføre livskraft på alle områder. Utfordringen består dermed i å styrke de relasjonene som sørger for at samspillet fungerer. Innenfor samfunn og økonomi er det først og fremst snakk om dialogbaserte relasjoner. Det innebærer at det må legges til rette for å etablere og utvikle ulike arenaer for kommunikativ handling.

En konsekvens av konflikten mellom sykliske økologiske systemer og lineære økonomiske systemer er overforbruk av ressurser og økende avfallsmengder. For å etablere bærekraftig produksjon og forbruk må økonomien tilpasse seg naturens kretsløpsprinsipper slik at avfallet fra en bedrift utgjør ressursene for en annen. En slik endring kan bare skje gjennom samarbeid der partene lærer gjennom gjensidig tilpasning. Komplekse kretsløpssystemer kjennetegnes av flere ulike kontraster:

• stabilitet og forandring
• orden og frihet
• tradisjon og innovasjon

SKJULTE FORBINDELSER

The Hidden Connections (2002) konsentrerer seg om å forstå hvordan relasjoner utgjør selve grunnlaget for alt liv, også innenfor samfunn og økonomi. Capra kritiserer dagens globaliserte kapitalisme for ikke å være bærekraftig hverken sosialt eller økologisk. Som eksempel nevner han at ressurser flyter fra de fattige til de rike, mens forurensning flyter fra de rike til de fattige. Han hevder at reguleringer og teknologisk utvikling er nødvendige virkemidler for å redusere negative virkninger av dagens økonomiske praksis, men det er ikke tilstrekkelig. Det kreves dyptgripende systemendringer.

Alle former for liv er bundet sammen gjennom usynlige forbindelser, ingen organisme kan leve uten gjennom relasjoner til omgivelsene. Jo mer komplekse nettverkene er og dess flere relasjoner som forbinder delene, dess mer livskraftige er de. Motsatt vil fragmenterte homogene systemer være sårbare for de minste forandringer i omgivelsene. Dette prinsippet er sentralt i utvikling av lokalsamfunn. Sosiale nettverk, også innenfor økonomi, bygger på og forsterkes gjennom dialogiske prosesser. Når nye mennesker kommer inn eller forlater nettverkene, påvirkes hele strukturen. Capra argumenterer for at velfungerende sosiale systemer er forbundet gjennom dialogbaserte relasjoner. For å skape en livskraftig utvikling kreves det kreative visjoner, som representerer integrerte, kvalitative mentale bilder av hva vi ønsker å oppnå.

KONKLUSJON

Ifølge Fritjof Capra består det forestående paradigmeskiftet i at det blir utviklet bærekraftige sosiale og økonomiske systemer som interagerer med økologiske systemer på måter som bidrar til at alle livsformer får mulighet til å utvikle sitt potensial individuelt og kollektivt. I boken The Systems View of Life (2014) understreker Capra at endringsprosessene i nettverkssamfunnet ikke skjer ‘top-down’ gjennom tradisjonelle institusjoner men ‘bottom-up’ basert på respekt for menneskelig verdighet og respekt for alt liv. Målet er å stimulere dialogiske prosesser som skaper grunnlag for en bærekraftig framtid. «In order to create and maintain sustainable societies, we need to honor, respect, and cooperate with nature; and we can learn valuable lessons from nature’s ecosystems.”