Bent Sofus Tranøy er opptatt av at «en god samtidsdiagnose er et samlende begrep, en syntese, en ‘rammefortelling’, som hjelper oss å rette oppmerksomheten mot sentrale, gjerne nye eller mer uuttalte trekk ved tiden vi lever i.» I sin artikkel beskriver han finansialisering, det at finanssektoren har fått stor strukturell makt og dermed dominerer produksjonslivet. Dette kan vi blant annet merke ved at finanssektoren kan true med noe tilnærmet dommedag hvis ikke myndighetene redder den ut av dens stadige kriser. Stein Sundstøl Eriksen definerer demokrati slik at alle som styres må kunne påvirke den politikken de er underlagt. De som styrer må kunne stilles til ansvar for det de gjør, og demokratisk valgte representanter må være i stand til å gjennomføre demokratisk fattede vedtak. Han drøfter så hvordan demokratiet på en rekke områder er truet i en verden hvor stadig mer av makten går over til et globalisert næringsliv. En spissformulering er: «Dermed handler demokratiske valg ikke lenger om hva slags politikk som skal føres, men om hvem som skal stå ansvarlig for den politikken som uansett ligger fast.»

Lars Mjøset og Rune Skarstein gir omfattende informasjon og synspunkter på utviklingen i Kina. Et flertall av de øvrige artiklene er viet til ulike samtidsdiagnoser og ofte kritikk av andres diagnoseforsøk.

Lars Mjøset og Rune Skarstein gir omfattende informasjon og synspunkter på utviklingen i Kina. Et flertall av de øvrige artiklene er viet til ulike samtidsdiagnoser og ofte kritikk av andres diagnoseforsøk. Men det fremkommer også viktig informasjon, som at Angola og Tyskland hadde lik vekstrate i BNP i 2000, men i Angola ble veksten til glede for en liten elite, mens den i Tyskland kom mange til gode. Dette bare som en påminnelse om hvor uegnet brutto­nasjonalproduktet er til å beskrive utviklingen i et land.

Flere av tekstene er skjemmet av en tungtfordøyelig akademisk form. Ofte sliter jeg meg gjennom krevende drøftinger og mylder av navn for så å oppdage at jeg er blitt tilført lite nytt av innsikt og kunnskap. Spesielt lite er det av ideer som kan hjelpe oss å komme videre. Et spørsmål er hvem som er målgruppen for en slik bok, er det bare drøftinger innen et internt filosofisk miljø eller er dette noe som er tenkt å nå ut til flere? Temaet er så viktig at det burde blitt gjort tilgjengelig for en større leserkrets, og noe papir kunne også blitt spart ved at forfatterne hadde konsentrert seg om å få det vesentlige klart fram. Et godt eksempel på hvordan dette kan gjøres er Isak Lekves artikkel «Hvem skapte den globale kapitalismen?». Hvis flere hadde fulgt hans stil, ville denne boka i større grad ha kunnet påvirke politikere og andre som arbeider med konkrete samfunns­endringer.