Hånd og ånd – et slektskap

Gro i ro. Lær av trær.

Trearbeid er en tidløs trend. Fra gammelt av var det å være hendig og nevenyttig en ren nødvendighet. Å gå ut i skogen, felle et tre og hente ut emnet som du skjærer frem en vakker liten skje ut av – det gir en helhetsopplevelse av en prosess. Slike som man ikke får så ofte i hverdagen lengre. I dag – mellom stress og ‘mindfulness’ – er håndverksaktivitet – i tillegg til en nødvendighet – fortsatt både forebyggende og helbredende. Når ånden kan få komme ut gjennom hånden, kan man oppleve en harmoni og likevekt. Kanskje kan man driste seg til å påstå at slik green woodworking ‘grønn sløyd’ nå er mer tidsriktig enn noensinne. Kortreist, energibesparende og miljøsmart.

Man får gjort så mye med en sag, en øks, en kniv og noen få treskjærerjern. Ønsker man det, kan det meste gjøres uten strøm. Du trenger ingen store forhåndsinvesteringer – verken maskiner eller spesielt tilrettelagte lokaler. Täppas Fågelberg sa det på denne måten: «Kniven og øksa kan gi oss tilbake roen og tryggheten. En trebit, en kniv og et sted å sitte er alt som behøves.»

I tidligere tider var verktøy og redskaper en naturlig del av hverdagen når en jobb skulle gjøres. Nå vokser mange opp uten strengt tatt å behøve dem – vi har fagfolk til alt. Stadig flere av oss har råd til å sette bort stadig flere av de praktiske gjøremålene i hverdagen. For fremtiden er det mulig vi må sette bort selv de enkleste reparasjonsarbeidene. Ikke fordi vi har råd, men fordi vi ikke kan utføre dem selv. Så vi kaster og kjøper nytt. Når vi vil, men ikke kan, er det kanskje for sent.

Et enda mørkere perspektiv åpner seg dersom utviklingen går mot at vi i stadig større grad nedvurderer fysisk arbeid. Mathias Tesfaye, dansk murer, forfatter og politiker, sier det slik: Vi beundrer det umiddelbare helhetsinntrykket, men ser ikke detaljen. Vi verdsetter arkitekten som har ideen, men ikke håndverkeren og utførelsen. Å ville har høyere rang enn å kunne.

Borg skåret ut av ferskt lindetre av 6. klassing ved Steinerskolen i Hurum.

Hendenes skjulte viten
– håndbåren kompetanse

Sykling læres ikke fra en bok

Alle har et forhold til tre. Det er et varmt, nært og trygt forhold. Hender stryker ofte langs treverk når de beundrer andres arbeid. Det er liksom ikke tilstrekkelig å se på det med øynene. I hendenes stille, tause kunnskap ligger en arv som kan bli borte. Intelligensen i hendene: det er denne arven som frembragte vikingeskip og stavkirker. Den gang var nordmennene blandt verdens ledende når det gjaldt å bearbeide tre. Vi er tross alt født med ski på bena. Treski, altså.

Dette er en type kjennskap som må opparbeides som evner og kunnskap før den kan objektiveres og forvandles til vitenskap. Slikt kan man ikke på forhånd lese seg til eller lage oppskrifter for. Men det er viktig å gi den et språk. Finne de gode spørsmålene. Beholde og utvikle undringen som kan lede til beundring, nye ideer, kunnskap og sammenhenger. Få hendenes kunnskap opp til hodet. Erfare at teori og praksis ikke er motsetninger, men utfyller hverandre.

I den vestlige verdens luksustilværelse hvor store deler av livene våre leves foran ulike typer skjermer er det avgjørende å opprettholde kontakten med og respekten for kroppsarbeid. Fysiske, krevende og monotone arbeidsoperasjoner som etterlater synlige resultater gir dessuten noe mer og større: helhetsopplevelsen av å være i ett med det vi gjør.

Forfatteren hugger frem en kubbestol på rot på et klatrefelt i Hyggen.
Foto: Markus Wegge.

Man diskuterer ikke med naturen. Krangler du med den, taper du som regel. Man får umiddelbart korreksjon på sine handlinger, og dermed viser naturen seg som en ideell læremester. Den har naturlige grenser. Se og kjenn, les vekstkurver og årringer. Lukt, smak. Bli treanatom! Trehåndverk gir deg opplevelsen av å arbeide sammen med, og være på lag med naturen. Gleden ved å skape noe med egne hender.

Håndverket og tiden

En gammel håndverker er 
som et brennende bibliotek.

Vestafrikansk ordspråk

Vi sier så ofte at vi ikke har tid. Er ikke alt vi gjør utslag av prioriteringer? Vi må ta noen valg. Dybde er viktigere enn bredde. Dette betaler seg tilbake: dyptgripende, intense opplevelser som bare kan vinnes ved å gi tid. Meningsfull fri-tid. Ta den tida det tar å sage over en stokk. Gjøre det mange ganger for at erfaringen skal få sette seg og bli til evner. Håndverket er et område hvor man kan få en egen ro – et utvidet tidsperspektiv. Med øket sikkerhet kommer en trygghet og kontroll over tiden som av og til beskrives med begrepet ‘flow’. Det er kanskje noe som peker mot en tilstand der tidsopplevelsen opphører eller står stille.

Noe av det mest verdifulle man kan lære må være gleden over å arbeide. Å lære å verdsette ting som tydelig bærer preg av at det har tatt lang tid å lage dem. At fine ting ofte er fine fordi det er nødvendig å bruke lang tid på å lage dem. Det er en morsom måte å utvikle tålmodighet på! Gjennom handlingens gjentagelse, rytme og erfaring opparbeides en materialfølelse hvor naturens tause kunnskap gir seg til kjenne. Ved å gripe verktøyet og bli grepet av materialet oppstår begreper.

Trehåndverkeren Wille Sundqvist får oppsummere og begrunne håndverkets plass i verden: «Menneskets evne til logisk, praktisk, konstruktiv og skapende tenkning blir temmelig verdiløs dersom det ikke med sine hender kan utføre det som tanken vil. Det er på håndens ferdighet og evne til samordning med tanken som hele vår kultur og tekniske fremskritt hviler.»

Teksten er delvis utdrag fra og bygger på forfatterens book Sløyd Arbeid med tre, Tell forlag 2015.
*Lars Wegge og Steinerskolen i Hurum er kunder i Cultura Bank

Lekehus oppført med vegger av innmurte vedkubber. Stolpe/stokkehus bygget av 4. klasse med hjelp av eldre elever ved Steinerskolen i Hurum.