Valget er vårt: skal vi utvikle et globalt partnerskap for å ta vare på jorden og hverandre eller skal vi risikere å ødelegge økosystemenes mangfold og dermed vårt eget livsgrunnlag? Generelt mangler menneskeheten fortsatt en tilfredsstillende løsning på problemet med hvordan man kan skape et bærekraftig samfunn. Listen over økologiske og sosiale problemer som ikke lar seg løse innenfor gjeldende økonomiske begreper og metoder er økende, ifølge Hazel Henderson.

Denne utviklingen har ført til økende sosial og økonomisk ulikhet. Stadig flere forstår at tradisjonell markedsøkonomi undervurderer sosiale kostnader, og at prisene ikke reflekterer disse kostnadene. Derfor er ikke markedene egnet til å håndtere tilfredsstillelsen av reelle menneskelige behov. De fleste økonomer har hatt en tendens til å ignorere de sosiale og miljømessige variablene som ikke passer inn i fagets teoretiske modeller. Det gjelder for eksempel spørsmål angående rettferdig fordeling av ressurser, noe «det frie markedet» og «rasjonelle forbrukere» ikke har lykkes med.

ØKOLOGISK VIRKELIGHETSFORSTÅELSE

Stadig flere stiller i dag spørsmål ved om det er mulig å håndtere komplekse utfordringer basert på et reduksjonistisk paradigme som fokuserer på adskilte problemstillinger, en om gangen, isolert, uten oversikt over hele systemet. Henderson mener at en slik tilnærming genererer utilsiktede konsekvenser i andre deler av systemet. Et annet problem er at løsninger som bare krever endring i teknologi, overser betydningen av behovet for endring i etiske verdier og livsstil.

The complexities of understanding the new global economy require going beyond economics to a multi-disciplinary approach

(Henderson 1999)

Som alternativ viser Henderson til en helhetlig tilnærming basert på systemteori og analogier hentet fra biologiske og økologiske disipliner der alle vesener og fenomener eksisterer eller oppstår på grunn av deres forhold til andre vesener og fenomener, ingenting verken i den menneskelige eller den ikke-menneskelige verden eksisterer isolert. Alt levende utvikler seg i et gjensidig avhengighetsforhold til andre livsformer. Til sammen danner de et stort kosmos, som opprettholder livets rytmer. I følge Henderson bidrar denne forståelsen til at næringslivet gradvis endrer seg fra et «reduksjonistisk syn», der produkter og tjenester blir sett på som separate deler, til et «helhetssyn», der de blir betraktet mer som integrerte prosesser i levende nettverk.

Konkret innebærer det at for å forstå den nye globale økonomien kreves det at vi åpner for en flerfaglig tilnærming der økonomi blir forstått på ulike integrerte nivåer; globale, internasjonale, nasjonale, bedrifter, lokale myndigheter, det sivile samfunn og familien/individet.

GLOBALISERING

Begrepene «global», og «globalisering» er basert på et antroposentrisk (menneskesentrert) perspektiv. Begrepene inkluderer ikke klodens økosystemer og alle andre livsformer som mennesker deler den planetariske biosfæren med. Henderson mener derfor at begrepet «planetarisk» er mer dekkende enn «globalt» fordi det omfatter alle økosystemer som er forutsetningen for menneskelig livsutfoldelse. I dag er forholdet mellom det planetariske metasystemet og økonomiens undersystemer i ubalanse. For å komme i balanse kreves det tiltak på flere nivåer:

•       Endre menneskelige oppfatninger av virkeligheten

•       Skape endringer i personlige verdier, preferanser og mål, som senere reflekteres i nye kollektive og institusjonelle mål

•       Når grensene for akademiske disipliner blir overskredet, oppstår det kognitiv dissonans som kan føre til paradigmeskifter

•       Utfordre rasjonaliteten og legitimiteten til ressursallokeringer og beslutninger fra statlige og private institusjoner.

•       Styrke makten til lokalbefolkningen slik at de kan beskytte egne interesser

•       Innenfor en planetarisk og økologisk kontekst sammenfaller individuelle interesser med fellesskapets interesser, de blir bokstavelig talt identiske

Konsekvensen er, ifølge Hazel Henderson, at fremtidens næringsliv vil være svært annerledes enn det vi ser i dag. For å omstille økonomien til å bygge på fysikkens grunnleggende lover og økologiens prinsipper argumenterer hun blant annet for en overgang fra lineære til sirkulære verdikjeder og for at konkurranse må balanseres av samarbeid og deling.

SELV-UTVIKLING – DEN GLOBALE BORGEREN

Fordi det er umulig å utvikle helhetsforståelse uten å være et helt menneske mener Henderson at alle løsninger på miljøutfordringene må begynne med det hun kaller en individuell menneskelig revolusjon. Dette betyr at i stedet for å bli absorbert i egoets avgrensede selv må hvert individ gjenkjenne sin forbindelse med alt liv i kosmos. Ved å gjøre dette kan vi overskride vår tilbøyelighet til egoistisk grådighet og avansere langs en mer medfølende vei der vi skaper gjensidig lykke for oss selv og andre. Hun er sikker på at dette er nøkkelen til å skape en ny sivilisasjon basert på livets verdighet. En ny identitet vokser frem – den globale borgeren – preget av kjærlighet, sinnsro, selvaktualisering, dialog og tid til refleksjon og kontemplasjon, verdier som aldri kan tilfredsstilles med rent økonomiske midler.

SAMARBEIDENDE NETTVERK

Hazel Henderson stiller spørsmål ved hvordan økonomien vil klare å omstille seg til langsommere vekst, preget av mindre kapitalintensive og energikrevende løsninger. Dette er krav samfunnet står overfor ifølge mange fremtidsforskere. Utsiktene til at «foreldede» organisasjoner vil forsvinne virker skremmende fordi mange har vokst seg så store og sysselsetter så mange mennesker at en tilbakegang kan forårsake store negative konsekvenser for både enkeltmennesker og samfunn.

For å håndtere utfordringene kan løsningen være at organisasjonene omformulerer sine mål og omstrukturerer seg langs mindre pyramideformede og hierarkiske linjer. Selv om samarbeidende nettverk uten hovedkvarter, ledere og kommandolinjer virker fremmed for de fleste i dag vil de ifølge Henderson fungere som selvorganiserende systemer, som er knyttet sammen i samarbeidende nettverk. En slik endring krever også en holistisk vitenskap fordi den nye organisasjonsformen ikke passer inn i tradisjonelle, reduksjonistiske samfunnsvitenskapelige begreper, metoder og modeller. Nettverksbygging er den mest vitale, intelligente, integrerende organisasjonsmåten i fremtiden.

FREMTIDENS SAMFUNN

En viktig forutsetning for å lykkes med en demokratisk samfunnsendring preget av rettferdighet og åpenhet er bred offentlig deltakelse fra innbyggere fra alle deler av samfunnet. Det kreves kunnskap og motivasjon for å utvikle og implementere nye paradigmer som gjør oss i stand til å se fremtidsbilder som inkluderer nye alternativer innen teknologi, arbeid, livsstil, familieordninger og sosiale roller.

Fremtidens forbrukere vil i økende grad etterspørre en livsstil som inkluderer metabehov som for eksempel mening og formål med livet, en sterkere følelse av fellesskap og samarbeid, økt deltakelse i sosiale beslutninger, et generelt ønske om sosial rettferdighet, flere individuelle muligheter for selvutvikling og flere muligheter for å definere sosiale roller innenfor et mer estetisk og sunt miljø. Et viktig bidrag til å utvikle et inkluderende samfunn er ifølge Henderson å etablere møtesteder hvor mennesker kan komme sammen fritt og utvikle sitt individuelle og kollektive potensial i et dynamisk fellesskap. Hun påpeker at en nasjon som har mistet evnen til å forestille seg en alternativ fremtid vil bli retningsløs og sårbar.

AVSLUTNING

Når menneskeheten ser på seg selv som en ansvarlig, bevisst del av jordens levende organisme, som medskaper i den fremtidige symbiosen, vil vi omstrukturere vår kunnskap, våre universiteter og skoler og våre relasjoner. Innovative ideer for grønnere teknologier, lokal bærekraft, lokale økonomier, organisk landbruk med fellesskapskontrakter og nye indikatorer utover BNP er sentrale i de fremtidige endringene. Hazel Henderson utvider den velkjente formuleringen – Tenk globalt handle lokalt – med å påpeke at vi også må handle globalt.