Herman Daly (født i 1938) disputerte for doktorgraden i økonomi ved Vanderbilt University i 1967. Der møtte han Georgescu-Roegen (Pengevirke 1/09) og fattet raskt interesse for termodynamikkens fundamentale betydning for økonomisk teori. Daly ble tilsatt ved Louisiana State University (LSU) i 1968. I 1973 ble han utnevnt til professor samme sted. Fra 1988 til 1994 var han Seniorrådgiver ved Miljøavdelingen i Verdensbanken. Deretter gikk han tilbake til undervisning og forskning og ble professor ved University of Maryland, hvor han utviklet økologisk økonomi til bli et eget universitetsfag.

Et nytt paradigme

Tidlig på 70-tallet begynte Daly arbeidet med å revidere økonomiens vekstideologi. Han var motivert av termodynamikken som utvetydig postulerer at vekst i forbruk av naturressurser er fysisk umulig. Etter noen år erkjente han imidlertid at det var vanskelig å nå frem med argumenter for null-vekst økonomi i etablerte økonomiske fagmiljøer. Derfor gikk han i gang med å etablere et nytt økonomisk paradigme – økologisk økonomi. Daly var en av initiativtakerne til stiftelsen av ‘The International Society of Ecological Economics’ (ISEE) i 1988. Han var også medredaktør ved etableringen av det vitenskapelige fagtidsskriftet Ecological Economics i 1989.

I 1989 publiserte Herman Daly, sammen med John B. Cobb Jr., For the Common Good.  I boken begrunnet Daly og Cobb Jr. en rekke svakheter med mainstream økonomi. De påpekte blant annet markedets manglende evne til å håndtere problemstillinger knyttet til overforbruk av naturressurser og rettferdig fordeling av goder. De stilte seg også kritiske til bruken av BNP som instrument for å måle økonomisk suksess og de påpekte svakheter ved økonomiens menneskesyn, homo economicus. I boken gjorde Daly og Cobb Jr. også rede for noen grunnleggende prinsipper for et nytt økonomisk paradigme. Tydelig påvirket av Kenneth Boulding (Pengevirke 03/09) hevdet de at økologisk økonomi måtte være et flerfaglig prosjekt dersom det skulle fange opp komplekse problemstillinger i en dynamisk virkelighet.

Organisk tenkning

Daly og Cobb Jr. nevner ved flere anledninger at økologisk økonomi er inspirert av den engelske filosofen Alfred North Whiteheads organiske filosofi (The Philosophy of Organism). Et vesentlig kjennetegn ved organisk filosofi er at alt (også markedet) er knyttet sammen gjennom dynamiske relasjoner (the-web-of-life). Et annet kjennetegn er at virkeligheten er i stadig forandring. Det vil si at relasjoner er viktigere enn objekter og at beskrivelsen av forandring er mer sentral enn kartlegging av det som er. I følge Whitehead er kreativitet drivkraften i alle forandringsprosesser. Daly og Cobb Jr. argumenterte for at den mekaniske virkelighetsforståelsen som lå til grunn for mainstream økonomi måtte erstattes med en organisk virkelighetsforståelse. Det innebærer blant annet at mennesket-i-fellesskapet overtar for ideen om det økonomiske menneske En konsekvens av denne endringen blir at nettverksbasert samhandling blir viktigere enn konkurranse mellom autonome markedsaktører. For the common good har en sentral posisjon i Dalys omfattende forskning innenfor økologisk økonomi.

Mye er utelatt

I boken Beyond Growth, som ble publisert i 1996, fokuserte Daly på målsetningen om bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling ble diskutert ut fra ulike sammenhenger og perspektiver. Blant annet var han opptatt av at prinsippene for føring av nasjonalregnskap må endres dersom informasjon om negative (og positive) miljø og samfunnskonsekvenser av økonomisk aktivitet skal telle med i beregningene. I følge Daly kjennetegnes dagens praksis med at mange alvorlige virkninger på natur og samfunn blir betraktet som eksternaliteter og dermed utelatt fra nasjonalregnskapene. I tillegg må aktivitet knyttet til reparasjon etter for eksempel ulykker og miljøkatastrofer trekkes fra i regnskapet. Regelen har vært at all aktivitet teller positivt i beregninger av BNP (brutto nasjonal produkt). For å håndtere miljø- og fattigdomsproblematikken mente Daly at verdensbankens politikk måtte forandres på flere vesentlige punkter. Han stilte seg kritisk til at de globale utfordringene med hensyn til miljø og fattigdom skulle løses gjennom en forsterket vekst i den rike del av verden, slik blant annet Brundtland-rapporten (1987) hevdet. Daly begrunnet også hvorfor det er nødvendig å revidere målsetningen om materiell vekst i retning av mer fokus på livskvalitet. Målet var å endre økonomien i en retning der det ble mulig å skape høy livskvalitet uten materiell vekst (jfr. Schumacher, Pengevirke 02/09). Daly bruker ofte metaforer hentet fra økologi når han forklarer økonomiske prosesser. Ressursstrømmene i økonomien blir for eksempel sammenlignet med organisk metabolisme. Det vil på den ene siden si at økonomisk virksomhet krever input av materie og energi og at det på den andre siden alltid vil oppstå avfall. Konsekvensen blir at løsningen på problemer i tilknytningen til økende avfallmengder vanskelig kan håndteres uten at endringer på inputsiden inngår som en del av løsningen. Daly poengterer flere ganger at selv om den materielle veksten må opphøre er det viktig å intensivere innsatsen med skape kvalitativ utvikling.

Videre vekst må skade

I artikkelsamlingen Ecological economics and sustaiable development fra 2007 har Daly samlet egne artikler publisert over en lengre tidsperiode. Boken er inndelt etter tema, for eksempel grunnleggende begreper og ideer, verdensbanken og økonomisk vekst, økologisk økonomi og bærekraftig utvikling, peak oil, og globalisering. Et fremtredende argument i flere av artiklene er at den globale økonomien er blitt så stor at den ikke kan vokse mer uten at det får dramatiske økologiske og sosiale konsekvenser. Daly bruker betegnelsen full-world økonomi for å illustrere at det er behov for grunnleggende forandringer i økonomisk teori og praksis dersom vi skal unngå redusert velferd og økologisk katastrofe i fremtiden. Artikkelsamlingen bidrar både til å definere økologisk økonomi som akademisk fag, og til å stimulere til videre utvikling av faget. I følge Daly er utfordringen innenfor økologisk økonomi særlig knyttet til å utvikle et teoretisk rammeverk som gjør det mulig å håndtere følgende problemstillinger;

Allokering – Bestemme efficient fordeling av tilgjengelige ressurser på ulike produktgrupper.

Distribusjon – Bestemme rettferdig fordeling av varer og tjenester nasjonalt og globalt.

Skala – Bestemme bærekraftig total størrelse av forbruk av naturressurser (source) og mengden avfall som tilbakeføres økosystemene (sink).

Daly har oppnådd stor internasjonal anerkjennelse for sitt banebrytende arbeid innenfor økologisk økonomi. Han har mottatt en rekke priser, blant andre Heineken prisen for Environmental Science (Royal Academy of Arts and Sciences, Nederland), Sofie-prisen (Norge) og Leontief-prisen. Herman Daly ble valgt Man of the Year i 2008 av Adbusters Magazine.