Vi tar det som en selvfølge at butikkene bugner av mat, og at det største problemet er alt som må kastes. Men vi lever i en usikker tid med kriger, store klimatiske utfordringer og grupper av sultne mennesker, som gjerne skulle hatt en større andel av verdens matfat. Den dagen Norge ikke lenger kan støtte seg på de enorme oljeinntektene, vil også vår posisjon i verdensøkonomien kunne bli kraftig svekket.

I dag har Norge selvforsyning på under 50 %, og det foregår fortsatt nedbygging av verdifull matjord. Dessverre har vi også en landbrukspolitikk som gjør at stadig færre finner det mulig å drive norske gårder. Samtidig er det en økende bevissthet om betydningen og gleden av å dyrke egen mat. Det skjer i verandakasser, på små og store hageflekker, og noen anskaffer også sitt eget småbruk. Men for alle disse som gjerne vil, trengs det møteplasser hvor de kan lære og også inspirere flere til å dyrke lokalt.

På Holt Gård i Undrumsdal, nær Horten, ble det den 8. februar holdt et seminar hvor hovedtemaet var hvordan denne gården kunne bli et slikt kompetansesenter. Samlingen var en del av prosjektet «Utredning av Holt gård som kompetansesenter for småskala grønt”, som var en oppfølger av Oppstartsprogrammet for markedshagedyrkere i Tønsberg og Færder (2022-2023). Her kom det tydelig frem at det var behov for en base og støttefunksjon for nye produsenter som jobber etter økologiske prinsipper og et sted som kan inspirere flere til å dyrke og spise lokalt.

EN GÅRD MED RESSURSER

Her finnes det mennesker, kunnskap og muligheter, men hvordan kan de best realiseres i praksis? Til seminaret kom det cirka 30 mennesker, og det var både politikere, produsenter og representanter fra offentlig sektor og organisasjoner som arbeider for bærekraftige matsystemer.

Andreas Nordrum er medforfatter på Maria Nordrums bok Beredskapskapshaven. Han snakket blant annet om de russiske datsjaene, hvor de gjennom et enkelt system oppnår høy utnyttelse av arealet. På 1980-90-tallet kom 50 % av maten i de russiske husholdningen fra det innbyggerne dyrket i datsjaene og det de sanket selv. Han ga også praktiske råd om hvordan man bruker det man har av ressurser på området i dyrkingen, som grasdekke, brenneslevann og urin, så man er selvberget med innsatsfaktorer.

Anders Nordrum driver Datsja.no

Marianne Leisner har lang erfaring med skolehager, Grønn Omsorg og permakultur og har siden 2015 drevet Gartneriet på Bygdø Kongsgård der de har jobbet med å etablere et kunnskapssenter for urbant og bynært landbruk. Hun fortalte om viktigheten av å bygge opp det sosiale og inkluderende rundt virksomheten. I Gartneriet har de hatt en rekke ulike aktiviteter, som kjøkkenhagekurs, podekurs, beskjæringskurs, matservering, matforedling og samarbeid med Unikum fra Kirkens Bymisjon. De fikk etter hvert fikk støtte av Statsbygg og Landbruksdirektoratet.

VEIEN VIDERE

Det kom mange innspill fra salen om hva Holt Gård kan bli, blant annet råd om å bygge opp nettverk og knytte seg til organisasjoner med økonomiske ressurser. Kan gården bli et samlingssted for dyrkerspirer som trenger kompetanseheving og nettverk, en ressurs for skolehager og urbane landbruksprosjekter? Et sted for videreutdanning av mennesker som arbeider med Grønn Omsorg? Noen klare konklusjoner kom det ikke, men her er det fullt av muligheter, og det ble sådd frø i manges bevissthet, som vi håper vil spire og gro.