De fleste kjenner til at det er mye å få tak i for en billig penge via FINN.no eller salgsgrupper på sosiale medier, men hvilke andre måter finnes for å få pengene til å strekke litt lenger?

SANKE OG DYRKE

Brenneslesalt

Jeg mener at noe av det viktigste man kan gjøre for å få det lille man har til å strekke lenger er å lære seg hva man kan sanke i naturen, og også hvordan dyrke og konservere mat selv. Jeg vil anbefale å ha en del flerårige vekster, så slipper man å kjøpe nye frø, og de klarer seg i stor grad selv. Flerårige planter er det ofte lett å lage flere av, og man kan opparbeide seg en hage som gir mye.

REPARERE

I tillegg er det lurt å ha kunnskap om hvordan man kan lappe og stoppe, og gjerne kunne håndarbeid som strikking, hekling og å sy. Det å kunne reparere ting er en god egenskap å inneha, og å kunne bruke kniv, øks og sag. Kan du dette er mye dekket. Men vil du ta det enda litt lenger, lær deg hvordan du finner tørrved i naturen og det å fyre opp uten moderne hjelpemidler!

DYREHOLD

Ovnsstekt hanelår servert med hjemmelaget potetmos og smørstekte løvetannknopper.

Om du i tillegg til å sanke og dyrke også har muligheten til å holde dyr for blant annet egg og kjøtt, vil det mest økonomiske være kanin eller vaktler, men høner i hagen er også en god start. Har du småbruk eller gård, kan du ha flere dyr, men det vil også bli mer arbeid og en del andre utgifter. Det vil på den annen side også gi mer. Har du god plass, vil du kunne spare fôrutgifter ved å ha dyrene gående fritt eller med flyttbare beiter, og eventuelt ha frukt- og bærbusker eller andre flerårige vekster i utegården om du har fjørfe som må begrenses. Det vil også gi le for vær og vind, samt skygge når det er varmt. Om vinteren vil du være avhengig av å stå for fôr selv, eller kjøpe.

GRATIS MAT FRA NATUREN

I norsk natur finnes det mye gratis mat i form av planter og sopp, og sanking foregår i hovedsak i sommerhalvåret. Tidlig om våren er det ikke så mye å finne, og om ikke man har hatt et godt lager fra året før, kan vårknipa være ganske hard. Men så fort det begynner å grønnes finnes det mye spiselig å sanke. De fleste har vel smakt brenneslesuppe om våren? Eller kanskje karvekål?

Jeg vil anbefale å investere i en god flora, og det finnes gode og informative bøker å låne på biblioteket. Skriv ned viktig informasjon og erfaringer du gjør deg, det er ikke alltid så lett å huske!

Sank og tørk ville vekster gjennom våren og sommeren, og bruk dem ferske eller fermentert. Ferske i matlaging og for å lage eliksirer og oxymel, eventuelt eddikuttrekk, og urtesalt til smakssetting og bad.

HJEMMELAGDE KROPPSPLEIEPRODUKTER

Badesalt med rose og mjødurt.

De tørkede plantedelene kan du lagre på tette glass når de er helt knusktørre, og bruke både som te og i matlaging gjennom vinteren. De kan også brukes for å lage andre urteprodukter, som tinkturer, oljeuttrekk, kremer og salver.

Er du flink til å sanke og bruke ville vekster, kan du begrense kjøp av kroppsprodukter ved å lage dem selv. Hårvask kan også gjøres billigere ved å bruke natron, eplesidereddik og uttrekk av ville vekster som skyllevann. Men for de som får fett eller tørt hår av natron finnes det andre muligheter for naturlig hårvask.

For kvinner kan menstruasjonen gjøres billigere ved å bytte engangsbind med for eksempel stoffbind, mensundertøy eller menskopp. Stoffbind og mensundertøy kan man sy selv eller kjøpe ferdig. Disse er vaskbare, og koster litt mer i innkjøp, men blir billigere i lengden.

HØSTING OG KONSERVERING

Rødkløvereddik

Mot slutten av sommeren begynner frukt og bær å bli modne, og mye av det man har dyrket selv er klart for høsting. Dette kan derfor bli en ganske travel tid om man ønsker å konservere og lagre det man kan for bruk gjennom vinteren. Det som er viktig er at man da har samlet nok glass, flasker og beholdere for lagring gjennom året. Man kan aldri få for mye glass! Dette kan man skaffe til en billigere penge ved å søke på FINN.no eller i kjøp og salgsgrupper på sosiale medier, lete på loppis og i bruktbutikker, eller man kan kjøpe nytt eller be venner og kjente samle inn. Kasser kan bygges av restmaterialer. Om man ikke ønsker å safte, sylte, hermetisere eller fermentere, kan man også tørke det man ikke ønsker å fryse ned. Tørket frukt og bær er god snacks gjennom vinteren! Og om man er litt ekstra bekymra for strømprisen, er det greit at ikke alt man konserverer er avhengig av å stå så kaldt.

Når det går mot høst, begynner soppen å dukke opp, og det er også tid for slakt av dyr.

Om du er usikker på sopp, holdes det både soppkurs og soppkontroll mange steder, og man kan gå på sanketur med venner som kan sopp. Det er også lurt å ha en god soppbok og kun plukke sopper man er helt trygg på til mat. Det finnes en del planterøtter som kan graves opp og brukes både til mat og teer, og høsten er også da man sanker nøtter.

Slakter man dyr hjemme på gården, vil man kunne bruke alt fra dyret, og selv knokler kan bli fine redskaper, som nåler, kroker og skraper. Skinn kan bli klær og fine feller, og galleblæra kan brukes til flekksåpe.

Så hvis du har kunnskap om alt det som finnes rundt deg og vet hvordan du konserverer og bruker det, vil du både kunne leve et godt liv, og ha mindre utgifter!