Flere av de eksisterende demokratiene sliter med å finne en velfungerende form. Dette gir rom for ekstreme personligheter, som Trump og Brasils Bolsonaro. Det er mange grunner til at dette kan skje, og i Torkjell Leiras siste bok Kunsten å drepe et demokrati får vi både en fyldig fortelling og grundig analyse av hvordan Jair Messias Bolsonaro kom til makten. Han var en gutt fra middelklassen, som drømte om å bli fotballspiller, men ble tvunget av faren til å gå inn i det militære.

Han liker å fremstå som en enkel mann med rasistiske og homofobe holdninger, og med et svært nedlatende kvinnesyn. Han kommer fremdeles med svært negative uttalelser om kvinner, men mister ikke nødvendigvis deres stemmer. En forklaring fikk Leira fra en kvinne, som hevdet at alle menn tenkte som Bolsonaro, men at han var ærlig som sa det han mente. Underforstått, ærlige politikere er en mangelvare.

Mange av dem Leira intervjuer påpeker at Bolsonaro er en mann av folket, «en som oss», men forfatteren spør seg om han er så naiv som han liker å fremstå. Hans reaksjon under koronaepidemien kan tyde på at han ikke er blant de skarpeste knivene i skuffen. Ikke bare nektet han selv å ta vaksine, men han forhindret både at vaksiner kom til landet og motarbeidet lokale smitteverntiltak. Han anbefalte også uvirksomme medisiner. Resultatet ble at Brasil fikk det høyeste covid-dødstallet per innbygger.

Bolsonaro var ikke noe skolelys, og han ble kastet ut av militæret på grunn av sine aksjoner for høyere lønn til soldatene, men han fikk en mulighet til å livnære seg i poltikken. Her skiftet han parti en rekke ganger og bemerket seg ikke spesielt i positiv retning, men endte likevel opp som president.

For å forstå Sør-Amerika må man ha innsikt i de store klasseforskjellene, kriminaliteten, korrupsjonen og frykten for kommunisme og kultur-marxisme. Leira gir innsikt i disse sidene ved samfunnet, og han beskriver også de mektige støttespillerne som har nytte av en president som Bolsonaro. Blant disse finner vi de store kvegeierne og industriledere, som vil hugge ned regnskogen. Sammen ønsker de en president som vil redusere rettighetene til urbefolkningen.

I tillegg kommer våpenprodusentene, som ønsker friere omsetningsforhold. Brasil er blant verdens største produsenter av håndvåpen. En siste mektig gruppe er de søramerikanske pinsevennene. Disse omtales ofte som de evangelikalske kristne, men er en helt spesiell gruppe med musikalpregende samlinger, et restriktivt syn på homofili og kvinners rettigheter, og de er tilhengere av velstandskristendom – «Hvis du blir rik er det et tegn på at Gud er med deg». I deres «musikaler» samles det inn mye penger. Ikke noe tyder på at Bolsonaro er spesielt religiøs, men hans homofobi, kvinnesyn, liberalistiske økonomi og frykt for marxisme appellerer til denne velgergruppen.

Bolsonaros viktigste våpen er sosiale medier. Han har en stor stab, som sprer både konspirasjonsteorier og usannheter, men deres viktigste funksjon er å være så aktive at folk ikke bryr seg om eller får tid til å undersøke andre kanaler. På den måten fanges befolkningen inn i Bolsonaros virkelighetsfremstilling.

Alt som er antydet over, utdypes grundig i Torkjell Leiras bok. Den er både lettlest og spennende. Brasil er på mange måter et ekstremt land, men boken bevisstgjør oss om utviklingstrekk vi også kan frykte i andre deler av verden. Forfatteren kom til Brasil som utvekslingselev og har siden fulgt landet tett gjennom 30 år. Han har til og med spist frokost med Bolsonaro og har skrevet flere bøker om dette veldige landet.

I forrige valg ble Bolsonaros motkandidat Lula utmanøvrert med falske korrupsjonsanklager. Hva som vil skje ved høstens valg, vil være klart før dette Pengevirke har forlatt trykkeriet.