Dette er et hovedinntrykk jeg sitter igjen med etter å ha deltatt på seminaret «Hva kan vi lære av Ottar Brox i dag?». Brox døde den 16. februar i år, 91 år gammel, og dette seminaret ble avholdt på hans fødselsdag den 30. august. Mange deltagere må ha vært nær Brox alder, mens det også innimellom dukket opp noen helt unge og engasjerte.

I første del fortalte flere av hans medforskere om hans viktige arbeid for desentralisert bosetting og kystkultur. Han var blant annet motstander av at de store trålerne skulle overta det meste av fisket. Vi fikk også en innføring i nydyrkings- og bureisningspolitikken etter krigen. Mange fikk offentlig støtte til å skaffe seg en arbeidsplass på egen gård. Ganske marginale områder ble dyrket opp, men dette er områder som har liten plass i dagens stordriftspoltikk. De som har reist langt ut på landet, har sett hvordan mye av denne jorda i dag ligger brakk, mens husene forfaller. Storingsrepresentant fra SV, Torgeir Knag Fylkesnes, hevdet i en kommentar at vi nå trenger denne jorda igjen for å styrke vår egen selvforsyning og beredskap. Men han sa ikke hvordan SV vil arbeide for å nå dette målet. Ottar Brox var aktiv i miljøkampen allerede på 1970-tallet, og overskriften skal være en uttalelse han kom med allerede den gangen. I sin siste bok drøftet han også behovet for borgerlønn. Han var kjent som en uredd og klar tenker.

Vekstdebatt

I siste del av seminaret var temaet om dagens politikere er like modige. Anders Breidlid fra Oslo Met reiste spørsmålet «Har de rødgrønne politikerne svikta i klimakampen?» Breidlid har bred internasjonal erfaring og hevdet at den globale oppvarmingen delvis er årsak til borgerkrigen i Sudan. Han påminnet om at vi nordmenn ligger på verdenstoppen i forbruk. Breidlid hadde lett nøye i venstrepartienes partiprogrammer etter kritikk av kapitalisme og økonomisk vekst, men hadde funnet svært lite. Han reiste spørsmål om dagens politikere er redde for å miste velgere hvis de våger å snakke om nødvendige endringer, og han etterlyste en ny Hans Nielsen Hauge, som er villig til å kjempe mot autoritetene.

Han henviste til følgende sitat fra Ottar Brox: «Å stille spørsmål om vekst er som å stille spørsmål om Guds eksistens ved teologisk fakultet».

Vekstens bakside

Neste innleder var Tone Smith, som satte et kritisk lys på vekstidelogien. Det hjelper ikke å effektivisere hvis vi ikke setter et øvre tak på forbruket. All økt produksjon innebærer en miljøbelastning. Kapitalismen er ressurssløsende ved at produktene er laget for å bli raskt ødelagt. Det skapes frustrasjon blant de som ikke klarer å henge med i presset om hele tiden å skaffe seg det nyeste. Det er belastende at stadig flere sosiale relasjoner krever pengebruk. Økt press på arbeidsplassene gjør at stadig flere søker til psykolog. Og hva er egentlig meningen med det hele? Har vekstkravet ført oss bort fra det vesentlige i livet? Folk i andre deler av verden ser at vi er på gal vei og ønsker en annen utvikling, men den globale kapitalismen skaper et imperialistisk press.

Jon Naustdalslid prøvde så å forklare at vekst ikke var problemet. Til slutt skulle innledere og politikere debattere disse sentrale spørsmålene, men det var dessverre satt av for lite tid til å kunne skape en fruktbar debatt.