Tirsdag 28. august inviterte Rethinking Economics Blindern til åpent møte i Oslos litteraturhus, og salen fyltes rimelig godt opp.

Sanika Hufeland holdt en klar og levende innledning. Hun er daglig leder (managing director) i Institute for Social Banking i Berlin. Sammen med to medarbeidere og noen frivillige arbeider hun for å styrke samarbeidet mellom de sosiale bankene, utvikle utdanningsprogrammer for de som arbeider i disse bankene og for at det forskes på disse bankenes virksomhet. Et hovedmål er å styrke både den akademiske og den offentlige debatten om sosial bankvirksomhet. Instituttet har 17 medlemsbanker fordelt på 13 land, og disse bidrar med finansieringen. Men instituttets hovedinntekt er de mange utdanningsprogrammene. Deres sommerskole er åpen for alle interesserte, mens de andre opplæringsprogrammene er for medarbeiderne i medlemsbankene. Over 3 000 mennesker fra 42 land har deltatt på deres utdanningsprogram etter starten i 2006. I mange av bankene foregår det i dag et generasjonsskifte, og det er viktig å gi de nye medarbeiderne en innsiktsfull start. Mer informasjon om instituttet finner du på deres hjemmeside www.social-banking.org .

Sanika Hufeland. Foto: Institute for Social Banking

I Oslo påpekte Sanika Hufeland at det ikke finnes noen enkel og endelig definisjon av hva ‘sosiale banker’ egentlig er, men de har en del felles kjennetegn. De har målsettinger som går ut over det å tjene penger, de er opptatt av å gi et positivt bidrag til samfunnet, de er transparente og har mindre avstand mellom høyeste og laveste lønn enn de ordinære bankene. De kalles ofte for etiske, grønne eller alternative. På slutten av møtet slo det meg at en sosial bank er en bank som gir innskyterne en mulighet til å være sosiale. Det vil si at de ved hjelp av gjennomsiktigheten kan vite at deres lønnskontoer og sparepenger skaper positive ringvirkninger i samfunnet. Å være etisk er å være opptatt av konsekvensen av sine egne handlinger og handle ut fra en bevissthet om disse konsekvensene. Å være sosial høres litt mindre forpliktende ut, men resultatet kan være like fruktbart.

En finner banker med sosiale intensjoner langt tilbake i tiden. Allerede på 1600-tallet fantes det kristne banker som virket positivt inn i sitt lokalmiljø. Det samme gjorde sparebankene da de dukket opp på 1800-tallet. På begynnelsen av 1900-tallet oppstod de kooperative bankene, som fremdeles er sterke i Syd-Europa. På 1970-tallet oppstod GLS i Tyskland som den første av en rekke av nye sosiale banker. Inspirasjonene kunne være både spirituelle, økologiske og sosiale og gjerne alle tre på en gang. Sett i forhold til de store bankene er disse bankene fremdeles knøttsmå, men det viktige er at mange av dem vokser raskt. Å være liten kan gi ekstra utfordringer både i forhold til å henge med i den teknologiske utviklingen og i forhold til offentlige reguleringer, men bankene er i vekst.

Etter Sanikas innledning ledet Marie Storli en panelsamtale mellom Kjell Fredrik Løvold fra Cultura, Bank, Kristoffer Lüthi fra den svenske Ekobanken og Morten Søberg fra Sparebank 1. Marie stilte gode spørsmål og det var også engasjerte spørsmål fra salen. I tråd med intensjonene til Institute for Social Banking bidro denne kvelden til å høyne kunnskapsnivået både hos akademikere og andre interesserte.