Rana Foroohar, sjefredaktøren i Financial Times, tok opp dette temaet i sin leder 29 januar 2024.

Jeg siterer: «For meg er kjernebudskapet at for høy gjeld og gjeldsgrad (leverage), kombinert med for lite solid egenkapital alltid ender med tårer».

Foroohar bruker begrepene debt og leverage. En «lever» er en vektstang, og jo lengre vektstang, jo mer kraft. Lengden på vektstanga er et uttrykk for gjeldsgraden, og uttrykket gearing sier hvor mange ganger større gjelda er større enn egenkapitalen. Men husk; blir vektstanga for lang kan den også lettere brekke!

For å ta et nærliggende eksempel: Du vil kjøpe en leilighet som koster 5 millioner, men du har bare 1 million, eller 20 % i egne penger. Resten låner du. Du har ved hjelp av banken giret opp din egenkapital 5 ganger.

Foroohar bruker begrepene debt og leverage. En «lever» er en vektstang, og jo lengre vektstang, jo mer kraft. Lengden på vektstanga er et uttrykk for gjeldsgraden, og uttrykket gearing sier hvor mange ganger større gjelda er større enn egenkapitalen.

Hva så med banken? For det første vil banken før den låner ut de 4 millionene skaffe seg trygghet for at pengene betales tilbake med renter. Inntekten din må tåle dette, i vårt eksempel (5 % rente) 200 000 kroner i renter pr år. I tillegg kommer nedbetaling, gjerne over 20 år, som for låntakers del er en form for sparing. I tillegg får banken (og du) et problem dersom verdien av eiendommen faller til under lånebeløpet slik at et eventuelt salg ikke dekker gjelda.

HVOR FÅR BANKEN PENGENE FRA?

Hvor får så banken pengene fra? Du vil intuitivt svare fra kunders innskudd i banken, noe som er helt riktig, men langt fra hele svaret. For du har sikkert også hørt at bankene så å si kan trykke penger gjennom det faktum at et utlån samtidig skaper et innskudd.

Det vi ikke alltid tenker på er at innskuddene og annen finansiering bankene benytter seg av også er bankenes gjeld. Bankens «egne» midler, uttrykt som egenkapital, utgjør kanskje bare mellom 5 og 10 % av det som lånes ut. Banken selv er altså giret mellom 10 og 20 ganger.

Går vi 15 år tilbake i historien til den store finanskrisen så vi at visse amerikanske storbanker var giret opp til 40 ganger egenkapitalen. Ikke rart at banksystemet var sårbart når det viste seg at en stor del av boliglånene var pill råtne. Tilliten til systemet sviktet totalt, og en amerikansk boliglånskollaps utviklet seg til en internasjonal krise.

Vår egen storbank DNB måtte ty til staten for å skaffe seg finansiering. I USA reddet myndighetene bankene fra total kollaps – og regningen? Den havnet populært sagt i fanget på ofrene for krisen, vanlige skattebetalere, som ble sittende uten jobb og bolig i den økonomiske nedturen som fulgte.

Høy gjeldsgrad (les: banker som er høyt giret) skaper et ustabilt finanssystem, denne sannheten er vanskelig å komme forbi. Hvorfor kjemper da bankene med nebb og klør mot krav om økt egenkapital? Svaret er dessverre banalt og kan kort uttrykkes med 3 bokstaver; ROE (return on equity), på norsk avkastning på egenkapitalen.

På mange måter går bankvirksomheten i en vanlig bank ut på å tyne mest mulig fortjeneste ut av minst mulig aksjekapital. Bankene vil strekke strikken så langt som mulig, det vil si så langt som myndighetene tillater (Basel III) og uten at tilliten fra publikum svikter.

Dette er en fin balansegang, og som vi har sett fører svikt i tilliten gang på gang til nye bankkriser. Store banker bruker store ressurser på å utvikle risikomodeller som reduserer behov for egenkapital. Slik klarer DNB seg med 6 % reell egenkapital for å oppnå en offisiell egenkapitalprosent på 18, mens Cultura trenger 10 % for å oppnå 20 % etter samme regler. Hvorfor små banker diskrimineres på denne måten er et intrikat spørsmål, som jeg i denne omgangen lar ligge.

Uten gjeld og giring ville vi få lavere vekst, fordi strengere kontroll med banker i form av høyere egenkapitalkrav vil gjøre det dyrere å låne. Men trenger vi egentlig en gjeldsdrevet vekst, som vi alt for ofte har sett fører til spekulative bobler og økonomiske krakk? (ref. Foroohars utsagn i Financial Times)

NORGE PÅ GJELDSTOPPEN

Gjeldsgraden i samfunnet er urovekkende høy, selv om bankene i dag er mer solide enn de var i 2008. Norge ligger på topp internasjonalt i gjeld målt i forhold til inntekt. Dette kan forklare at rente­økningen har ført til full stopp i boligbyggingen.

Gjeldsgraden i samfunnet er urovekkende høy, selv om bankene i dag er mer solide enn de var i 2008. Norge ligger på topp internasjonalt i gjeld målt i forhold til inntekt.

I januar 2024 gikk det kinesiske eiendomsselskapet Evergrande konkurs med over 3 000 milliarder kroner i gjeld. Kinesiske myndigheter vil nok plukke opp bitene og hjelpe millioner av kinesere som har forskuddsbetalt boliger som ikke er ferdigstilte, men aksjonærer og obligasjonseiere taper pengene sine. Isolert sett vil denne kollapsen neppe utløse noen internasjonal krise, men bare være en god påminnelse om systemets sårbarhet og det faktum at det kun er myndighetene som kan redde situasjonen når det smeller.

For å oppsummere: Det handler fra ende til annen om gjeld. Hele penge- og banksystemet vårt er bygget opp rundt dette. Dermed er vi helt avhengige av at tilliten til banker, og i siste rekke staten og sentralbanken, består. En sentral oppgave for våre myndigheter er derfor å holde banker og andre finansaktører i tømme slik at vi unngår nye kriser med ødeleggende virkning for folks økonomi og velstand.