At huset på Vestvågøy i Lofoten ble et såkalt off-grid hus skjedde vel nærmest ved en tilfeldighet, forteller Espen. «Vi visste at vi ville ha solceller og vindmølle tilknyttet huset, men da vi bygget huset, var det ikke mulig å selge egenprodusert strøm på nettet til Lofotkraft. Da bestemte vi oss for å gå off-grid.»

Bolig på naturens premisser

Selv om frakobling fra strømnettet ikke var del av den opprinnelige planen, var ideen om drømmeboligen ikke mindre ambisiøs. Paret fra nord skulle nemlig bygge mest mulig bærekraftig med lavest mulig fotavtrykk for miljøet. Det var viktig for dem at boligen skulle tilpasse seg miljøet og naturen og ikke omvendt. Espen var blitt inspirert av en kamerat som hadde bygget en tilsvarende bolig. Med jobb som teamleder i Debio og som utdannet vegleder i friluftsliv var det nærliggende å velge en bolig mest mulig tilpasset naturens premisser. Og siden Tove er utdannet ridelærer måtte det være plass til hest. Slik begynte de å søke etter en egnet tomt i landlige omgivelser, som kunne huse drømmeboligen deres.

Da gården på Vestvågøy dukket opp, nølte de ikke lenge. Med en klar visjon om hvordan huset skulle utformes la de inn et bud og fikk tilsagn på den noe forfalne gården. Så begynte planleggingen for alvor. Et lokalt arkitektkontor ble hyret inn og satte i gang med tegning av huset. En lokal entreprenør tok seg av grunnarbeid med minimale inngrep i naturen – selvsagt uten sprengning. Boligen ble tilpasset terrenget slik at husets langside med spiskammers og grønnsakskjeller ble plassert inntil en fjellvegg for å holde en stabil og frostfri, men kjølig temperatur.

Paret var like strenge på kravene til materialene som skulle brukes i byggeprosessen. Med fokus på kriterier som transportavstand, miljøvennlig produksjon og inneklima gravde de seg gjennom jungelen av byggematerialer på leting etter det mest miljøvennlige. Rent treverk ble et av de prioriterte materialene ettersom det var lett å få tak i lokalt tømmer og annen hogst. Presset cellulosefiber i plater er brukt som vindsperre, hamp til isolasjon og noe torv på taket.

At man også må inngå noen kompromisser når man bygger egen bolig er kanskje ikke et ukjent fenomen. Selv om byggherrene naturlig nok ønsket å unngå plastprodukter, viste det seg å være vanskelig å unngå dem helt. De få plastproduktene som ikke kunne unngås ble valgt av den ‘reneste’ plasten som finnes, som kun avgir CO₂ ved forbrenning. Til murvegger og såle ønsket de seg naturlig stein, men på grunn av forskrifter som ville medføre en annen type isolasjon, landet de på en type porebetong laget av kalk, vann, sand og sement. Som isolasjonslag mot grunnen har de valgt å bruke glassopor, et materiale laget av resirkulert glass.

Vedovnen er husets hjerte

Solceller og vindkraft gir strøm til boligen. Begge gir en årlig produksjon på opp mot 2000 kwh. Vindmølla kan gi ca 2500 kw og bidrar med 5-600 kWh i året, mens solcellene produserer resten over vår, sommer og høst. 12 AGM-batterier, som er plassert i et torvdekket skjul noen meter unna huset, lagrer opp til 600 Ah. Dette er nok til å produsere strøm til vaskemaskin, kjøleskap, fryser og vannpumpe, samt noe it-utstyr og led-belysning. Oppvaskmaskinen er kun i bruk når det er overflod av strøm. I en tilsvarende bolig tilkoblet strømnettet går ofte 75–80 % av strømmen til husets oppvarming. Dette har Espen og Tove løst ved hjelp av en vedovn med vannkappe og tilhørende akkumulatortank som varmer opp gulv (vannbåren varme), gir strålevarme og varmtvann til dusj og matlaging. «Vedkomfyren er husets hjerte», forklarer Espen.

På spørsmål om hva de absolutt ikke kunne klare seg uten svarer han: «Det er ikke lett å si i et kretsløphus der alt henger sammen på et vis, men vedsjakten er veldig fin å ha!» En innebygget vedsjakt altså, som kan sende ferdighogget ved fra utsiden rett inn i huset, der den kan oppbevares tørt og i nærheten av ovnen.

Espen og Tove er klar over at noen av valgene i huset deres går på bekostning av komfort, men for dem er det en befrielse. Vedfyring fra lokal ved, strøm fra egen vindmølle og solceller sørger for oppvarming og strøm. «Hvis vi vil heve temperaturen noen grader innendørs, ja så må vi hogge mer ved. Og kanskje må klesvasken vente et par dager til batteriene igjen blir ladet opp etter noen vindfulle eller solfylte dager», forteller Tove og legger til: «Vi produserer også maten vår selv. Gjennom egen kjøkkenhage og litt drivhusproduksjon i vinterhagen dyrker vi vår egen mat. Kanskje blir det også høns i hagen, og i hvert fall er det fisk i havet. Vi får virkelig god kjennskap til hvor maten kommer fra!»

Espen og Tove har stått på for å realisere boligdrømmen sin. Og det er klart at et slikt prosjekt får oppmerksomhet. I 2015 fikk boligen hederlig omtale i Teknisk ukeblad og var med i en konkurranse om Norges smarteste hjem.

I en tid der det stadig dukker opp nye dingser som skal gjøre livet i mellom de fire vegger så mye enklere, er man også i Cultura Bank imponert over det Espen og Tove har fått til. Det var likevel ikke helt lett for dem å få innvilget lånet sitt i banken. I første runde ble det søkt om byggelån, som fikk avslag. Men de ga seg ikke så lett. De fikk byggelån i en større bank, og etter at boligen var ferdigstilt flyttet de lånet til Cultura.

Det er kanskje ikke så rart at miljøboligen på Vestvågøy (over-) oppfyller miljøkriteriene for Cultura Banks miljøboliglån. Med et lån i denne størrelsesorden nyter boligeierne godt av bankens aller beste rente på 1,95 % for miljøboliger. Dette liker selvfølgelig Espen og Tove godt. «Når man ikke engang kan få noe støtte for et slikt prosjekt i ENOVA, er det hyggelig at det finnes en bank som setter pris på miljøegenskapene til huset vårt.»

Etter å ha brukt flere år på å lese seg opp på miljøvennlige boliger, utslippsfattige materialer og minimal ressursbruk er boligeierne i Lofoten glade og fornøyde med det de har fått til. På spørsmål om råd til fremtidige miljøboligeiere svarer han rett ut: Vær tro mot din drøm. DET GÅR FAKTISK AN!

Les mer om kretsløpshuset i Espen og Toves blogg