Medlemsorganisasjonen Rethinking Economics, som består av økonomer, studenter og andre med interesse for økonomifaget, har som formål å reformere økonomiutdanningen og få inn mer kritisk tenkning og virkelighetsnære problemstillinger. Som et bidrag i dette arbeidet er det nå utgitt en bok som gir innblikk i ulike former for økonomisk tenkning. De eksisterende utdanningsinstitusjonene underviser stort sett i det som kalles nyklassisk økonomi eller mainstream økonomi. Det er en metode for å beregne effektiv fordeling under visse gitte forutsetninger. Bakerst i boken er et eget kapittel som presenter denne metoden og gir innblikk i dens likevektsberegninger. Jeg kunne ønsket at dette kapittelet var en mer konsis oversikt.

NYTENKNINGENS BETYDNING

Økonomer som er kritiske til mainstream, mener at metoden ikke tar med grunnleggende spørsmål som økologiske- og økonomiske kriser og andre viktige sider av virkeligheten. Det påpekes i boken at de som ikke tenker mainstream kan utestenges fra akademiske stillinger og publiseringsmuligheter.

Samfunnsøkonomi virker komplisert med sin tekniske sjargong og de matematiske symbolene. I denne boken er målet å bruke et språk som mange kan forstå. En som i stor grad lykkes i dette er Erik S. Reinert, som under overskriften evolusjonær økonomi presenterer ideene til østerrikeren Joseph Schumpeter (1883-1950). Han skriver også om norsk-amerikaneren Torstein Veblen (1857-1929), som er kjent for sin kritikk av «prangende forbruk». Veblen skilte også mellom abstrakte teorier som gir mye prestisje og mer nyttige teorier som ofte ikke blir like høyt ansett. I motsetning til det gjengse synet om at det er kapital som skaper utvikling, hevdet Schumpeter at pengene i seg selv ikke har noen verdi, det er de nye ideene som bringer oss framover.

Samfunnsøkonomi virker komplisert med sin tekniske sjargong og de matematiske symbolene. I denne boken er målet å bruke et språk som mange kan forstå.

Ut fra en slik betrakting burde samfunnet legge større vekt på å utvikle kreativitet enn på å bevare de rikes formuer. Reinert refererer også amerikaneren Paul Krugman, som uttalte at de faktorene han tok med i sine matematiske modeller var mindre viktige enn de faktorene han ikke tok med fordi han ikke kunne modellere dem. Dette bare for å nevne noen eksempler fra Reinerts tekst, som gir et allsidig bilde av forholdet mellom økonomisk teori og den virkelige verden.

FEMINISTISK OG INSTITUSJONELL ØKONOMI

Iulie Aslaksen, Margunn Bjørnholt og Charlotte Koren gir eksempler på hvor ufullstendig vår oppfatning av den økonomiske virkeligheten blir når vi ikke regner med betydningen av kvinners ubetalte arbeid. Arild Vatn skriver om ulike retninger i institusjonell økonomi. Med institusjoner menes her alt som styrer oss gjennom konvensjoner, normer og lover. Det påpekes at mennesket ikke er så rasjonelt som den nyklassiske økonomien forutsetter. For hva er rasjonelt? I min situasjon er det rasjonelt å ha betydelige summer stående inne til null rente i Cultura Bank slik at pengene kan komme andre best mulig til nytte. Men for andre som er i en annen situasjon, vil dette fremstå som den rene galskap.

Når økonomiske forskere skal bevege seg inn i dette komplekse feltet, kan mye fremstå som akademisk og noe virkelighetsfjernt. Men avslutningsvis påpeker Vatn at markedet ikke kan avgjøre hva som er best for samfunnet. «Dette betyr at samfunnet må etablere arenaer der man sammen kan «tre til side» og vurdere «hvem vi ønsker å bli» og «hva som er greit å gjøre». (…) Selvsagt er dette krevende og fordringene på demokratiet store. Samtidig er vi nå kommet i en situasjon hvor problemene for fellesskapet av å framelske individuelle valg i markeder – jf. klimaproblemene, tap av biodiversitet m.m. – er så omfattende at vi ikke kan spørre «hva ønsker du?», men også «hva ønsker vi?» og «hva er akseptabelt å gjøre?». Ingen teori kan gi oss svar på slike spørsmål, men klassisk institusjonell teori hjelper oss til å formulere spørsmålene, og støtter oss i prosessen fram mot svaret.»

FRA MARX TIL HAYEK

Anders Ekeland skriver saklig om marxistisk økonomi. For meg har dette først og fremst historisk interesse, selv om flere av beskrivelsene til Marx fremdeles gjelder. Det er fortsatt et skjevt maktforhold mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, og mange opplever fremdeles at de må selge sin arbeidskraft for penger. Det er interessant at noen fortsatt jobber med selvmotsigelser hos Marx og funderer på hvordan de kan lage matematiske modeller av hans teorier. Men jeg ser ikke hvordan Marx kan hjelpe oss til å løse dagens mange utfordringer.

Anders Helland og Thorvald Grung Moe skriver om Ny Monetær Teori og tiden etter Keynes. Keynes er jo kjent for statlige inngrep i næringslivet i nedgangstider, og denne teksten gir et mer nyansert virkelighetsbilde enn det vi får i den nyklassiske teorien. Men skal staten gripe inn, trengs det penger, og da er det spørsmål om hvor mye den kan låne av sin egen sentralbank. I USA kan det se ut til å være uendelig, men gjelder dette også andre land? Teksten gir et innblikk i denne problematikken.

Anders Hardhaug Olsen skriver om østerrikske økonomer, hvor Friedrich Hayek er den mest kjente. Mens andre er opptatt av å finne best mulig matematiske modeller som beskriver dagens økonomi, mener østerrikerne at konkrete beskrivelser kan gi et mer nyansert bilde av virkeligheten. De hevder at naturvitenskaplige metoder ikke egner seg i økonomifaget. I motsetning til teorien om at mennesker tar rasjonelle valg argumenterer de for at alt mennesker gjør er preget av usikkerhet. Mennesker er forskjellige og kan ha både ulike og motstridende planer. Men her som hos Schumpeter ansees entreprenørskap som en viktig drivkraft. Østerrikerne var også tidlig ute med å forstå konjunktursvingninger, som omtales i siste del av kapittelet. I den østerrikske skolen, som i de fleste øvrige retningene, er det alltid ulike personer med ulike synspunkter. Noe av verdien med denne boken er å bli kjent med forskjellige teorier og mer eller mindre kontroversielle økonomer innen det akademiske feltet.

ØKOLOGISK ØKONOMI

Tone Smith skriver om hvordan økologiske økonomer er opptatt av å forstå økonomiens forankring i den biofysiske verden og av hvordan økonomien kan omformes til å fungere på naturens premisser. Det meste av teksten viser at vi lever med begrensede ressurser, i det Kenneth Boulding kalte en romskips­økonomi. I denne metaforen ligger det klart at vi må dele det lille vi har på en rettferdig måte. Tone Smith viser de historiske linjene i fagets utvikling og at vi i dag trenger et helt annet verdibegrep enn nytteforståelsen innen mainstream. Innenfor det som i dag kalles økologisk økonomi finnes det et mangfold av retninger. Men de har felles utgangspunkt og er gode til å kritisere det mangelfulle miljøperspektivet i dagens økonomi og poltikk. Tone Smith har en liste med områder hvor det kan gjøres politiske endringer, men det blir ikke plass til å diskutere disse i denne artikkelen. Avslutningsvis peker hun på to viktige arbeidsområder. Det ene er å utvikle visjoner og utopier for framtidige samfunn. Det andre er å utvikle kunnskap og ideer om hvordan endringer kan finne sted. Her henviser hun til Ove Jakobsens bok Økologisk økonomi hvor 40 av de tenkerne han har omtalt i Pengevirke er presentert. Blant disse finnes det både folk som har valgt å arbeide innenfor en akademisk ramme og andre som er engasjert i hvordan vi på ulike måter kan arbeide mer direkte for nødvendig samfunnsendring.