Det ser absolutt ikke ut som en butikk, og slettes ikke som noe supermarked. Vi sitter i kantinen på Oehlenschlægersgades skole, hvor det brer seg en duft av frisk selleri og urter. Her midt på steinbroen i København leverer Vesterbro-avdelingen av Københavns Fødevarefællesskap ut varene sine hver onsdag. Folk sitter ved små bord og snakker sammen. Det er en liten kø ved kassen, som er et høyt bord med to vekter og et skrin med penger. Selv om det også her er trøtte barn å se, så er det langt unna de slitsomme situasjonene man kjenner fra køene i supermarkedene etter arbeidstid. Her er det kaffe og kaker, og senere er det fellesmåltid for alle som har lyst til å være med på dette. Utenfor døren står en oppslagstavle med oppgaver. I matvarefellesskapet skal man bidra med noen timers arbeidskraft i løpet av en måned for å få være med på tilgangen til billige økologiske råvarer. Varene blir kjøpt direkte fra produsentene, og medlemmene står selv for å pakke og levere dem ut rundt i byen.

Klimatoppmøtet ble startskuddet

Københavns fødevarefællesskab startet i 2009, og har vokst ganske raskt siden den gangen. Det var det året det var klimatoppmøte og stort fokus på klimadagsordenen. Samtidig var det mange som var frustrerte over at dette ikke førte til synlige resultater.

„Så matvarefellesskapet var et helt konkret prosjekt som folk kunne engasjere seg i og være med på å sammen skape noe som bidro i riktig retning,“ sier Andreas Lloyd fra Københavns Fødevarefællesskap.

Nå har matvarefellesskapet spredt seg til elleve avdelinger i Københavnsområdet, og det kommer stadig nye avdelinger til. I resten av landet dukker det hyppig opp liknende initiativer. Det har kommet matvarefellesskap i Århus, Odense og Lejre, bare for å nevne noen av dem.

Rettferdige priser og tillit

Matvarefellesskapet er basert på noen klare verdier. Varene skal være økologiske og sesongbaserte.

„Matvarefellesskapet går grunnleggende ut på å skaffe lokalt produserte, bærekraftige grønnsaker og matvarer til en pris som er rettferdig både for bøndene og for oss forbrukere, samtidig som vi viser miljøhensyn,“ forteller Lloyd.

Ved at alle i matvarefellesskapet bidrar med arbeidskraft, kan man holde kostnadene nede, uten å presse produsentene. „Mange økologiske jordbrukere blir presset på pris, eller de kan ikke levere de kvanta som store supermarkeder vil ha. Så dette er også en mulighet til å støtte dem, når vi kan gå inn å kjøpe noe av deres produksjon i mindre mengder,“ sier Andreas Lloyd.

Fordi man som medlem er involvert i prosessen og får et navn og et ansikt å forholde seg til for alle bøndene som leverer råvarene, skaper det også en annen relasjon til produsentene, mener Mette Hansen. „Det handler om at vi kan ha tillit til dem som dyrker maten vår. I supermarkedene vet du ikke hvor varene kommer fra, og det er et mylder av merkeordninger. Men hvis man har truffet Jesper oppe fra Birkemosegaard, så vet man at han gjør det ordentlig. Og da er det ikke nødvendig med alle mulige statskontrollerte merkeordninger for å bevise det,“ sier hun.

Internett gjør det mulig for forbrukere å finne frem til hverandre og organisere seg på nye måter. „Vi skal som forbrukere ikke lenger nødvendigvis organisere oss etter bestemte merker, men kan selv danne noen organisasjoner og foreninger som møter kravene våre. Matvarefellesskapet er medlemmene, så da er det også medlemmene som bestemmer hva som skal gjøres,“ sier Mette.

Som medlem av matvarefellesskapet har man mange roller. Man er både medlem, medarbeider og medeier og er med på å ta beslutninger. Denne sammenblandingen av roller er en vesentlig del av tankegodset bak fellesskapet, mener Andreas Lloyd. „Det handler om å samle og slå sammen relasjonene i de ulike funksjonene i stedet for å holde dem adskilt,“ sier han.

Fellesskap

Derfor er fellesskapet også viktig. Det gjelder både relasjonene mellom produsenter og medlemmer, men også medlemmene imellom og i lokalmiljøet, mener Mette Hansen. „Vi heter Københavns Fødevarefellesskap, fordi vi tar fellesskapet seriøst. Vi prøver å fastholde dette samtidig som vi blir flere, ved hele tiden å dele oss opp i mindre grupper og mindre enheter, så vi stadig beholder tilhørigheten til en gruppe. Det er lett å falle tilbake i et kundeforhold, men vi skal også ville fellesskapet,“ hevder Mette.

Frivillighet og fremtid

Matvarefellesskapet har kommet for å bli. Selvfølgelig er det også utfordringer med på kjøpet, når man baserer seg på frivillig arbeidskraft. „Vi her er nok om ti år også, men kanskje i en ny form. Veksten kan ikke baseres på magisk goodwill. På et tidspunkt blir det behov for mer struktur,“ sier Andreas Lloyd.

Derfor arbeides det på høytrykk for å få etablert et nytt medlemssystem. Systemet gjøres tilgjengelig som Open Source, slik at andre kan bruke det og arbeide videre på det. Det er også planen å ha intromøter, for at nye medlemmer lettere skal komme raskt i gang. Det blir samlet mange erfaringer som de med glede deler med andre, og Fødevarefællesskabet utvikler seg hele tiden. Eller som Andreas Lloyd sier til slutt: „Vi bygger jumbojetten samtidig som vi flyr den.“

Københavns Fødevarefællesskab er kunde hos Merkur, vår søsterbank i Danmark.