Nr. 2018/3
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Markens grøde – jordbruk og fordeling

Nabolagshager tar tak i ressursene

VEBJØRN STAFSENG OG HELENE GALLIS / MANDEL & SESAM

Publisert: 10/10/2018

Syv etasjer over travle bygater har Nabolagshager anlagt Tak for Maten – et pilotprosjekt for å vise fram noe av potensialet som finnes på byens tak. Her dyrkes det grønnsaker, det er bikuber og fire høner.

Lokale ungdommer lærer om grønne framtidsyrker, og kretsløpssmarte løsninger testes ut. Dessuten blir det en sosial møteplass for alle som har kontorer i bygget.

Nabolagshager er et byrå for byøkologi, som siden 2013 har jobbet med dyrking, byøkologisk innovasjon og grønt nærmiljøengasjement. Som sosialentreprenører har Nabolagshager også et tydelig fokus på å skape positive bieffekter for folk og nabolag. Ett slikt prosjekt er takhageprosjektet Tak For Maten. Det ble opprettet sommeren 2017 som et pilotprosjekt for taklandbruk i samarbeid med bl.a. Bymiljøetaten i Oslo kommune. Her systematiseres takerfaringer fra USA og kontinentet, og løsninger basert på økologiske prinsipper tilpasset norske forhold testes ut. Det gjelder for eksempel forskjellige lettvekts jordblandinger, kompostløsninger og hvilke planter som trives på et vindfullt tak.

Ung kvinne pleier grønne vekster på hustak

Miriam el Mousaoui er blitt inspirert av sommerjobben sin – nå vil hun bli sosialentreprenør.

Tak For Maten er symbolsk plassert på gamle Landbrukets Hus, med god utsikt til hovedkontoret til Bondelaget. Området har sett råvareinnovasjon gjennom århundrene, fra steinalderbeboerne som slo seg ned ved Ekebergåsens fot, via vikinger og sydeuropeiske munker til nederlandske ostindiafarere og nåtidens Michelin-restaurant Maaemo. Det er derfor kanskje ikke så rart at takhagerevolusjonen finner sted nettopp her. Bygget, som går under navnet Greenhouse Oslo, huser i dag forskjellige innovative start-ups, fortrinnsvis med en bærekraftig profil. Flere også med fokus på mat og matproduksjon.

Takhagen består i dag av en rekke dyrkekasser i alle størrelser og fasonger fylt med kompostjord ispedd lecakuler. Et viktig aspekt ved takdyrking er å finne en jordblanding som ikke er for tung og belastende på bygningsstrukturen og som samtidig gir gode groforhold for plantene. Taket er godt utnyttet – her kan besøkende bli inspirerte til egne løsninger. Som både produsenter av deilig honning og pollinatorer av grønnsaksplantene har Geitmyra Birøkterlag bikuber på taket. Sammen med et stort antall humler sørger biene for summende liv på taket. Et drivhus sørger for at sesongen kommer tidlig i gang og varer litt lengre om høsten – og i et romslig hjemmesnekra hønsehus bor fire høner fra hønse-genbanken på Hvam Videregående skole. Etter et liv i et trangt hønsehus nyter de nå pensjonisttilværelsen med god plass og frisk luft.

GRØNNE SOMMERJOBBER

Sommeren 2018 jobber 12 ungdommer fra nærmiljøet (Hersleb Videregående skole) på Tak for Maten, som en del av et arbeidstreningsprogram (se bilde øverst). Målet er å skape et engasjement for dyrking av mat i byen og grønne yrkesvalg og klargjøre dem for arbeidslivets harde realiteter. Gjennom fokus på både det teoretiske ved dyrking av mat med kobling opp mot ting de har lært i naturfag på skolen og mer generell arbeidserfaring, viser ungdommen at de tar disse utfordringene på strak arm, og med god mentoroppfølging blir de gode, nyttige, selvstendige og engasjerte hjelpere i den daglige driften. Ungdommene høster og sår, steller med planter og bygger strukturer for planter og dyr. Erfaringene herfra gir god forståelse for hva som egner seg på Oslo-tak, som Nabolagshager tar med seg inn i framtidige takprosjekter. På sikt vil Nabolagshager sette sammen team av erfarne økodyrkere og unge assistenter rekruttert fra disse sommerjobbene, som sammen kan være vertskap, inspiratorer og driftsansvarlige på andre tak.

Neste skritt for Tak For Maten-prosjektet er å jobbe mer målrettet for å slutte noen sirkler i kvartalet. Ved å kompostere matavfallet som genereres i kaféer og kontorbygg kan man lage næringsrik kompostjord, som grønnsakene kan vokse og trives i. Når grønnsakene får en plass på sandwi­chen som selges i kaféen syv etasjer ned, er en sirkel sluttet. Dette er bare én av mange muligheter for å motvirke det lineære systemet hvor avfall blir ansett som nettopp avfall og ikke en ressurs. Slike lokale kretsløpsløsninger skal Nabolagshager jobbe med framover.

BRA FOR MENNESKER, MILJØ OG ØKONOMI

Tak hvor det dyrkes mat gir en langt mer estetisk opplevelse enn et tomt tak. På Tak For Maten ser vi en økende interesse for å bruke taket til sosiale arrangementer og som et sted å ta en liten pause fra arbeidet for de kontoransatte brukerne av bygget. For innehavere av bygg kan det bety å skape nye inntektsgenererende flater, dessuten vil det bidra til overvannshåndtering og reduserte strømutgifter, viser beregninger fra Oslo Kommune.

Potensialet for grønne tak, takhager og taklandbruk er enormt. Bare i Oslo finnes det 14 millioner kvadratmeter tak – det tilsvarer omtrent 2000 fotballbaner. Her kan det produseres ureist mat for byfolk, det skapes grønne møteplasser og steder hvor urban natur kan slå rot og bygge reir. Får Nabolagshager det som de vil, blir Tak for maten det første av mange slike tak i Oslo – og på sikt kan vi kanskje snakke om Tusen tak for maten?

Følg Nabolagshager på:
facebook @Nabolagshager og
instagram #nabolagshager