Finn Dale Iversen overtok Bergsmyrene i 1981 etter at han i flere år hadde drevet gård på Lista. For å finansiere kjøpet ble det opprettet et jordlottlag. Etter inspirasjon fra professor Leif Holbæk Hanssen ble en gruppe forbrukere inspirert til å løskjøpe sin andel av Norges matjord, det vil si 2 mål, som etter datidens jordpris var kr 10 000. Flere gjorde dette, og noen tegnet seg som oppbyggingsmedlemmer med minimum kr 1 000. Til sammen kom det inn 250 000 kr, som ble en betydelig hjelp for Finn ved kjøpet av gården. I de første årene ble medlemmene i jordlottlaget invitert til samlinger vår og høst, men etterhvert falt denne tradisjonen bort.

Levende jord

Bergsmyrene er på 63 mål dyrket jord og har i tillegg 50 mål på langtidsleie til dyrking av fôr. I de siste årene har de også leid drivhus i nabolaget. I mange år var driften basert på melkeproduksjon og grønnsaker. I 1983 arrangerte jeg et Helios-stevne nær Bergsmyrene, og da drakk deltakerne så mye av den gode melken fra gården at jeg måtte sette begrensninger for ikke å sprenge budsjettet.

Finn rører biodynamisk preparat 500 (horngjødsel).

Da Finn overtok gården, var jorda utpint etter mange år med ensidig konvensjonell korndrift, men ved hjelp av kompostert kumøkk og vekstskifte med eng har både fruktbarhet og jordstruktur blitt bedre. For 15 år siden gikk de over til ammekyr, og i dag er det bare 4 av dem igjen på gården. Finn er opptatt av Rudolf Steiners tanker om at den gjødselen som kommer ut av kua er forvandlet til å stimulere den jorda hvor foret er dyrket. Å ha noen kyr er derfor en viktig stimulans i jordbruket. Bergsmyrene leverer også noe fôr til en sauebonde, som gir dem gjødsel tilbake.

I mange år var Finn en av de mest trofaste grønnsaksleverandørene til Helios. Etter at Helios gikk konkurs, har han funnet nye markeder. Oslo Kooperativ er en viktig kunde sammen med små butikker, som Mølleren Sylvia i Hegdehaugsveien, men som nevnt i ingressen leverer de også til en rekke restauranter. Det siste er blitt forenklet gjennom internettplattformen dagens.farm.

Men direkte kontakt med kokker og forhandlere er også viktig, slik at de kan få del i deres ønsker og vurderinger. Fra Maaemo kom det for eksempel ønsker om mikrogrønt eller smågrønt, som Finn kaller det. Vanligvis produseres dette i ren vannkultur og med kunstig belysning. Finn insisterte på at hvis han skulle produsere, så skulle det være med jord og naturlig belysning. Fra kokkene har han fått gode tilbakemeldinger for smaken på sitt smågrønt, skjønt noen er også engstelige for jordsøl. I egen bil transporterer de grønnsaker til Oslo to dager i uka. På gården har de selvbetjente utsalg.

Folk på gården

I de første årene drev Finn sammen med Pia, senere kom Evelyn inn i bildet, og de fikk sammen tre barn. Av disse er det Severin som ser det som sin oppgave å drive gården videre.

Finn er nå 72 og Severin 29. Noen formell overtagelse har ennå ikke skjedd, og nå driver de to sammen. Finn forteller at han fikk ny arbeidsglede ved dette samarbeidet, og han opplever at de drar i samme retning. Men nå er Finn i det minste innvilget helgefri. Det var ikke gitt at Severin skulle bli bonde. Han utdannet seg som danser på Bårdar-akademiet og har turnert som danser. (Finn har også alltid vært danseglad, men valgte jordbruket framfor et kunstnerisk yrke, skjønt han har ledet leikarringer og danset i lokale revyer). Å være profesjonell danser er en hard belastning for kroppen, og etter noen ryggproblemer kom Severin på tanken om at det å bli bonde også var en mulighet. Han kan fortsatt ta på seg danseoppdrag utenfor sesongene.

Severin sjekker salatplantene.

Severin er godt i gang, og sammen med en som har vært medarbeider på gården det siste året, har han gjort en rekke gode kjøp på Finn.no. Blant annet rullebord til drivhuset. I det jeg kom inn på gården, ble det diskutert innkjøp av en elektrisk bakerovn, som de hadde fått et godt tilbud på. I det hele tatt er Severin opptatt av å videreforedle flere av gårdens produkter. Her har han god støtte fra sin samboer Emma Weimann, som gjerne vil ta ansvar for bakeriet.

Å drive grønnsaksdyrking uten kjemiske sprøytemidler mot ugress og skadedyr er en utfordrende oppgave, som krever mange hender både til luking og innhøsting. På Bergsmyrene har de blant annet hatt god hjelp fra BINGN-studenter, og i de senere årene har wwooferne blitt en viktig arbeidsressurs. Wwoofing er miljø-oppbyggelig ferie med mening, og er omtalt i forrige nummer av Pengevirke.

Jeg besøkte Bergsmyrene 2. påskedag og møtte Finn i det han var ute og studerte gjenveksten av flerårige planter. Det var ennå ikke så mye å se, men da vi avsluttet besøket i drivhuset, bugnet det av smågrønt og et stort antall ulike planter som straks var klare til utplanting. Mitt hovedinntrykk er at hele livet på Bergsmyrene er i god gjenge.

Finn Dale Iversen er kunde i Cultura Bank.