Utenfor holder en kunstner på med motorsag og meisel å omdanne en enorm asketrestamme til en ny skulptur som skal ønske de nye elevene velkommen.

Inne i gangen står en vakker treskulptur, Spiren, laget av en av de første elevene på Den Økologiske Jordbrugsskole, som skolen het den gangen den fortsatt lå oppe i Store Vildmose ved Aabybro. Skulpturen fulgte med skolen da den fusjonerte med Kalø Landbrugsskole i 2003, men den var blitt glemt og sto gjemt bort. Nå er den tørket støv av og har kommet til heder og verdighet igjen. De fine, runde linjene og det glatte, varme treet lokker hånden til seg for å stoppe opp og gi den et kjærtegn når man passerer den.

På denne måten er det gamle med videre, og det nye har knapt funnet sin form. Men ideene er der, – på Kalø Økologiske Landbrugsskole bobler det av nytt liv og nye ideer.

Nå i høst starter 70 elever på en skole som for et par år siden var på konkursens rand på grunn av elevmangel. Dette er en fordobling i forhold til siste år. Hvordan har dette seg? Kim Qvist, som overtok etter den tidligere bestyreren ved årsskiftet, sier med et smil: „Jeg kunne jo gi æren til meg selv, men i sannhetens interesse skal man nok se lengre enn som så. Økologien er for alvor satt på dagsordenen. I den nye regjeringens handlingsplan for økologi gjøres det til et mål at alle matvarerelaterte utdanninger skal inneholde økologi. Dessuten er det krisetider, og i krisetider søker folk mot det grunnleggende, og mat har vi alltid behov for. Det er en økende tendens til at jenter vil arbeide med dyr og natur, og vi har nå over 50 prosent jenter. Vi har også endret markedsføringen,“ forteller Qvist.

Ideene blomstrer

Med en skole full av nye elever har Kim Qvist fått en fantastisk mulighet til å komme videre med de ideene han sammen med lærerstaben og ledelsen har besluttet å arbeide med.

Kim Qvist forklarer at elevene på Kalø ikke bare skal lære om kyr, svin og korn, men om alle ulike produksjoner som tilhører de forskjellige nisjene. „De skal ikke bare stifte bekjentskap med de fire vanlige kornsortene, men også med spelt, triticale, emmer, enkorn og en lang rekke andre planter,“ forteller han. Skolens gartneri skal bli bedre til å dekke forsyningen av kjøkkenet. Det skal innføres kyr igjen på skolen, sannsynligvis den gamle rasen rødt melkefe, som vi tror vil få en renessanse på grunn av melkens kvalitet. Et gårdsmeieri, kanskje? Det går allerede 19 klitfår, eller dansk landfår, – også en gammel, dansk rase, og det skal innføres danske landgjess til supplering av de gamle danske landrasehønsene, som skolen allerede har. Det skal etableres en gårdsbutikk nede ved veien, hvor elevene skal organisere salg av grønnsaker og frukt. Den fine stallen med islandshester skal fortsatt være en del av Kaløs tilbud.

Mot til å spå om fremtiden

Ved å inkludere spesialproduksjoner og gamle husdyrraser høres det ut som om man kunne beskylde Kalø for å virke litt verdensfjern. Visjonene minner jo ikke så mye om det landbruket som elevene kan finner ellers i Danmark nå. Men dette er helt bevisst. Som Kim Qvist sier: „Når man arbeider med utdanning av fremtidens bønder, skal man tørre å spå om fremtiden. Det er ikke levering av bulkvarer som blir Danmarks fremtid. Vi skal levere kvalitet, ikke kvantitet, og det kommer til å skje i et virvar av nye eierformer, nye samarbeidsformer, multifunksjonelle landbruk, spesialproduksjoner og så videre,“ mener han.

„Utdanningen vår er en helhet,“ forteller Kim Qvist. „Den består av praksisopphold og skoleopphold. Det er i løpet av praksisoppholdet at elevene kan trene seg på praktisk jordbruk. Kaløs ambisjon er å sørge for at de kan si at dette er noe de kjenner godt til når de står ved et jorde med spelt ute hos sin praksisvert. Det betyr mindre at det kanskje kun gjelder en halv hektar,“ sier Qvist.

Store ambisjoner

Men Kaløs ambisjoner handler ikke bare om utdanning av fremtidens bønder på Kalø. Det er mange andre ideer.

„Hvorfor ikke samtenke den videregående utdanningen med jordbruksutdanningen, så Kalø i samarbeid med Rønde Gymnasium kan tilby en fireårig videregående utdanning. Hvor elevene kan stå med en grønn studentlue, hvor de har tatt en videregående utdanning som gjør dem til en faglært økologisk jordbruker kombinert med bedriftsøkonomi og sosialøkonomi samt språk og allmenne fag. Det er jo også nødvendig å kunne noe om hvordan man skal selge jordbrukets produkter. Og hvorfor skulle ikke selgeren være en som faktisk kan noe om jordbruk,“ spør Kim Qvist.

Med den danske regjeringens beslutning om å inkludere økologi i alle matvarerelaterte utdanninger vil det blir nødvendig med etterutdanning av lærere, og denne utfordringen vil Kalø gjerne ta tak i.

Kaløs hundre prosent økologiske kjøkken sammen med det økologiske jordbruket og gartneriet like utenfor døren er et glimrende utgangspunkt for etterutdanning av kantine- og kjøkkenpersonale på kjøkken som skal omlegges.

Det mangler en utdanning i økologisk friluftsgartneri og drivhusgartneri, – kanskje dette skal skje på Kalø i fremtiden?

Styr på økonomien

Kim Qvist har snakket seg varm, – det er ikke ideene det skorter på. Men det er utfordringer knyttet til de mange planene. Det må være plass og økonomi til å realisere mye av det. Skolens plassering nær den vakre Kaløvig begrenser eller i beste fall forsinker mulighetene til å bygge nytt. Den dårlige økonomien for noen år siden må være helt ryddet opp i før det kan investeres i nye prosjekter. En praktisk ting som å gjennomgå skolens energiforbruk og investering i nye energiløsninger med en Klimakonto i Merkur er derfor noe av det som kommer først.

Men aller først kommer skulpturen. Da vi dro av gårde, hadde kunstnerens hånd og meisel allerede gitt form til litt flere av de ideene som før bare var inne i hans hode.

Kalø Økologiske Landbrugsskole er kunde i Merkur, vår søsterbank i Danmark

Du kan lese mer på www.kalo.dk