Professor Ove Jakobsen har gjennom mange år bidratt til å belyse begrepet økologisk økonomi gjennom foredrag, bøker og også artikler her i Pengevirke. I sin siste bok sammenfatter han dette arbeidet i en visjon om konkrete fremskritt. Han ønsker å vise at det er mulig å utvikle et samfunn der menneskene lever i fred med hverandre, med naturen og med seg selv. Et slikt samfunn kan ikke bygges på en karbonbasert økonomi og nedbryting av naturen. Konkurranse er heller ikke egnet som drivkraft i utviklingen. Alternativet er medansvarlige mennesker, som samarbeider i lokale og regionale nettverk med både nasjonale og globale forbindelser. Hovedmålet er ikke økt materielt forbruk, men utvikling av enkeltmenneskets potensial og evner. Dette samfunnet vil være basert på kreativitet og kommunikasjon, og i et slikt samfunn vil alle ha en enhetlig forståelse av natur, kultur og økonomi. All produksjon vil være underlagt et etisk perspektiv.

Dette er en sammenfatning av hovedtrekkene i Ove Jakobsens fremtidsvisjon. Men dette er noe vi kan begynne å utvikle allerede i dag. Vi kan starte i vårt lokalmiljø, og sammen og med naboer, politikere og næringslivsfolk kan vi få i gang konkrete tiltak og samarbeidsformer.

Denne visjonen er så viktig at jeg anbefaler at en etter de to innledende kapitlene går rett til visjonen som er utformet fra side 293. Videre kan en lese resten av boka med denne i bevisstheten. Etter visjonen anbefaler jeg at leseren fordyper seg i de 40 økonomene og tenkerne som begrunner at en slik utopi er det eneste realistiske. Disse 40 har tidligere vært presenter her i Pengevirke, men i boka er de organisert under de fem hovedgruppene: virkelighetsforståelse, økonomisk system, næringslivspraksis, menneskesyn og transformasjon. Det er forunderlig at så mange mennesker har formulert så viktige tanker uten at de i særlig grad har blitt tatt opp i den offentlige debatten. Desto viktigere er det at Ove Jakobsen nå har samlet disse tankene i en bok. Å lese 40 tekster som ofte er ganske samstemte, kan oppleves som noe ensformig. Ved boklanseringen i Kulturhuset i Oslo anbefalte Andrew Kroglund å lese litt hver dag, og det kan jeg anbefale for disse 40 tekstene.

Hovedmålet er ikke økt materielt forbruk, men utvikling av enkeltmenneskets potensial og evner. Dette samfunnet vil være basert på kreativitet og kommunikasjon, og i et slikt samfunn vil alle ha en enhetlig forståelse av natur, kultur og økonomi.

Etterpå kan en lese kapitlene 4 til 7. Her belyses forholdet mellom økologi og økonomi ut fra et ideologisk og filosofisk perspektiv. Spesielt viktig er beskrivelsen av skillet mellom Descartes og Spinoza. Filosofenes tanker er ofte et uttrykk for tidsånden. På begynnelsen av 1600-tallet førte gjennombruddet til den naturvitenskapelige tenkningen til en utbredt tro på at mennesket var i stand til å forklare alt i verden som enkle mekanismer. Descartes regnes som en talsmann for denne virkelighetsforståelsen, som videre kom til å prege det som kalles opplysningstiden. Opplysningstiden rusket vekk en del gammel overtro, men medførte også et innskrenket virkelighetsbilde hvor man anså natur og husdyr som noe som kun eksisterte for å berike menneskene. Ved hjelp av teknologiske fremskritt startet en hensynsløs utnyttelse av naturen, og dette fortsetter fremdeles til tross for mange motstemmer. Spinoza ante at dette ville kunne føre menneskeheten inn på gale veier, og han var opptatt av at vi måtte opprettholde en større helhetsforståelse. Skillet mellom Descartes og Spinoza er beskrevet presist og godt. Men det er også viktig at Ove Jakobsen trekker fram anarkistiske tenkere som Kropotkin. I dag blir anarkister ofte betraktet som virkelighetsfjerne svermere eller som destruktive fantaster. Men spesielt hos Kropotkin, og også hos flere av de andre, finner vi en dyp forståelse av menneskets innerste muligheter og ideer som kan være til nytte for alle som ønsker å realisere et fremtidssamfunn gjennom en etablering av frivillige sammenslutninger. I en tid hvor mange roper etter sterkere politisk styring og gjerne en diktator som kan føre oss ut av klima- og miljøproblemene, argumenter Ove Jakobsen for at det må skje med en stor grad av frihet og frivillig samarbeid.

I kapittel 3 om økonomi og miljøansvar, som gjerne kan leses til slutt, beskriver forfatteren hvordan dagens økonomiske system i liten grad er i stand til å ta et slikt ansvar og at dette systemet ikke fungerer etter sine egne ideelle målsettinger. En kan utsette dette kapittelet både fordi stoffet vil være velkjent for mange, og fordi teksten til en viss grad er preget av unødvendig fagterminologi, som kan virke tung for mange lesere. Et eksempel er setningen «Som tidligere nevnt er økologisk ubalanse ofte et resultat av irreversible, kumulative, synergiske langsiktige effekter av økonomisk handling.»

Totalt er dette en meget lesverdig bok hvor det er mulig å hente både kunnskap og ideer for alle som ønsker å arbeide for et samfunn hvor mennesker kan leve gode liv uten destruktiv utnyttelse av naturen. Thomas Hylland Eriksen uttaler på forsiden: «Som veiviser til en alternativ økonomi er denne kunnskapsmettede og engasjerte boken unik. Den fortjener mange lesere, ikke minst blant beslutningstagere».