Ove Jakobsen

Innledning

Simon Zadek ble tidlig opptatt av alternativ økonomi. Denne interessen førte ham inn i studier av CSR (bedriftens samfunnsansvar). Han er kjent for å trekke et skille mellom en smal og en bred definisjon av bedriftens sosiale ansvar. I den smale definisjonen begrunner han at ledelsens ansvar er begrenset til å maksimere avkastningen på aksjonærenes investeringer uten å ta hensyn til andre forpliktelser. Den brede definisjonen innebærer at bedriften har et forvalteransvar overfor alle interessenter (dvs. alle som enten blir påvirket av, eller påvirker bedriftens aktiviteter).

Buddhistisk økonomi i praksis

I artikelen The practice of Buddhist economics (1993) hevder Zadek at buddhistisk filosofi gir betydelig innsikt i økonomiske forhold. Forutsetningen er at vi tar utgangspunkt i praksis mer enn i de rent teoretiske eller etiske aspektene ved Buddhismen. Livskvalitet er mer knyttet opp mot individuelle handlinger enn mot ulike former for sosial organisering. Det er med andre ord mennesket som står i sentrum.

Konsekvensen er at det oppstår et skille mellom Buddhismens fokus på småskala økonomi og det moderne samfunn, som ofte er orientert mot økonomiske stordriftsfordeler. Zadek begrunner at et slikt skille er unødvendig og viser hvordan individ og samfunn er integrert. Integrasjonen skjer gjennom etablering av ikke-hierarkiske former for beslutninger der individuelle behov blir forbundet med felleskapets målsettinger. I forbindelse med utvikling av lokalsamfunn bruker Zadek betegnelsen «deltakende beslutningstaking» for å illustrere hvordan selviske holdninger transformeres til sosial ansvarlighet gjennom forskjellige former for dialog.

Samfunnsansvarlig økonomi

Boken The Civil Corporation (2001) blir innledet med en enkel sannhet, «dagens praksis er morgendagens historie». Der begrunner Zadek behovet for en dypere endring i økonomisk tenkning og praksis. Han overskrider dermed den mer begrensede dagsordenen der oppgaven er å gjøre bedriftene mer samfunnsansvarlige ved å foreta små justeringer innenfor de etablerte rammene. En slik tilnærming bidrar i liten grad til å løse de store utfordringene samfunnet står overfor. Zadek er visjonær og skisserer ulike fremsynte modeller, som han deretter analyserer og kritiserer. Han deler utviklingen inn i fire faser.

• Første generasjon – Fokus rettet mot taktikk og risikoanalyse.
• Andre generasjon – Utvikle nye forretningsstrategier
• Tredje generasjon – Ansvarlig konkurransekraft gjennom samarbeid
• Fjerde generasjon – Endring i næringslivets funksjon i samfunnet.

I stedet for at samfunnsansvar (CSR) skal bidra til økt lønnsomhet er oppgaven utvidet til at bedriftene skal være pådrivere for å løse utfordringer knyttet til for eksempel global fattigdom og klimaendring. Det forutsetter også en dyptgripende forandring i hvem som tar beslutninger med tanke på interesser og kompetanse. En slik endring bidrar til å befeste de nye praksisene innen produksjon, verdiskaping og styring. Partnerskap er et viktig steg i retning av å anerkjenne og støtte overgangen mot det overordnede målet om et mer sosialt ansvarlig samfunn.

Partnerskapsavtaler

I følge Zadek kan den økte interessen for partnerskapsavtaler forstås ut fra fremveksten av den nye økonomien. Partnerskap er mer enn en metode for rasjonelle og effektive løsninger. Partnerskap initierer utvikling i retning av nye organiske styringsstrukturer og prosesser. Verden har blitt for kompleks og gjensidig avhengig, og ressursene for knappe, til at noen enkelt institusjon eller sektor effektivt kan håndtere utfordringene og mulighetene alene. Partnerskap er dermed et virkemiddel for å få utført oppgaver som krever samarbeid mellom alle involverte aktører. For å være mer presis, partnerskap legger til rette for at variert og komplementær kompetanse og ressurser trekker sammen mot felles mål.

Avtalene blir etablert gjennom dialog mellom de involverte partene. Ved å være aktive deltakere i prosessen med å utforme avtalene blir deltakerne også medansvarlige for å følge opp det de blir enige om. Partnerskap blir dermed en form for selvregulering. Dette har spesielt betydning for de partnerskapene som eksisterer mellom næringsliv, myndigheter og ideelle organisasjoner i sivilsamfunnet.

Sterk og svak bærekraft

Zadek viser til Elkingtons (se Pengevirke nr. 3, 2011) teori om den tredelte-bunnlinje, der bærekraft inkluderer samspillet mellom natur, samfunn og økonomi.

• Økonomi – produsere materiell velstand
• Samfunn – bidra til livskvalitet for mennesker
• Natur – sørge for å ta vare på økosystemer

Fordi samfunnet alltid eksisterer innenfor naturen vil alle former for sosial aktivitet ha miljømessige røtter og konsekvenser. På tilsvarende måte er økonomisk virksomhet integrert i sosiale prosesser.

Svak bærekraft vil si at det er summen av de tre dimensjonene som teller. Det betyr at negative konsekvenser for naturen kan kompenseres med positive effekter for økonomi eller samfunn. På samme måte kan positive effekter for naturen veie opp for negative økonomiske konsekvenser.

Sterk bærekraft forutsetter at natur, samfunn og økonomi er like viktige, og at det derfor ikke er mulig å kompensere for negative økologiske konsekvenser med positive økonomiske eller samfunnsrelaterte effekter. Konkret vil det si at bærekraftig utvikling krever at økonomien bidrar til å dekke grunnleggende behov hos alle mennesker, og at samfunnet sikrer livskvalitet for alle, innenfor en livskraftig natur.

Organisk dialog

Aktivt samarbeid mellom ulike interessentgrupper er helt sentralt i Zadeks teori om den nye økonomien. Gjennom dialog utvikles felles forståelse og tillit. Dialogen kjennetegnes ved følgende:

• Prosess der deltakerne deler perspektiver på ulike oppgaver og utfordringer
• To-veis kommunikasjon mellom interessentene
• Respektere andres synspunkter
• Være villig til å endre egne standpunkter

Hensikten med dialogbasert samarbeid er ikke bare å nå mål på en bedre måte, det er også å endre målsetningene. Det vil ifølge Zadek innebære at den enkelte bedrift ser sin rolle i et større perspektiv der felles samfunnsmessige og miljørelaterte mål blir viktigere enn kortsiktig lønnsomhet for egen bedrift. For å måle effekten av dialogiske prosesser foreslår Zadek følgende dimensjoner:

• Hvem er inkludert – er alle relevante parter med?
• Prosess – har alle like muligheter til å bidra i dialogen?
• Ansvarlighet – føler alle seg forpliktet til å følge opp?
• Resultat – svarer resultatene til forventningene?

Avslutning

Ifølge Zadek innebærer den nye økonomien radikale forandringer på flere nivåer, hvem eier bedriftene, hvordan er de organisert, hva blir produsert, hvilke kriterier veien tyngst i beslutninger, og hvem er interessentene? Dialogbasert samarbeid mellom næringsliv, myndigheter og sosiale non-profit organisasjoner bidrar til å stimulere de nevnte forandringene. Bedrifter som lykkes, vil være de som i vid betydning bidrar til å innfri kravene til samfunnsutvikling forankret i prinsippene for sterk bærekraft.