Økonomistudentenes opprør
ARNE ØGAARD / Liv Anna Lindman er koordinator for Rethinking Economcs i Norden.
Publisert: 18/06/2019
Den økonomiske krisa i 2008 satte sterkt preg på verden, men på økonomistudiene ble dette ikke omtalt.
Det begynte i Manchester. Økonomistudenter følte seg frakoblet virkeligheten og dannet gruppen The Post-Crash Economics Society.
Lignende reaksjoner skjedde helt uavhengig i flere land, og opprørsstudentene fant etter hvert sammen i den internasjonale organisasjonen Rethinking Economics. I dag består den av 53 lokallag i tilsammen 22 land fordelt på alle kontinenter.
I Norge fikk nettverket et samlingspunkt rundt samfunnsøkonom Roman Eliassen, som skapte debatt med boka Hysj, vi regner. Hvorfor økonomer ikke forstår virkeligheten. Leder av Rethinking Economics Norge, Ebba Boye, ble en sentral person i den videre organiseringen, og nå er en annen av ildsjelene, Liv Anna Lindman, ansatt som koordinator for arbeidet i Norden. I Norge har oppslutningen om nettverket økt i et raskt tempo, og hvert år arrangeres det flere titalls møter, foredrag og paneler. I tillegg er medlemmene svært aktive i den offentlige debatten, skriver i dagspressen og deltar på mange av de store konferansene om økonomi, samfunn og miljø. Hovedkontoret i Manchester så derfor på Norge og Norden som det naturlige startpunktet for å starte et større strategisk arbeid for å samle det europeiske nettverket. I Danmark er nettverket svært aktivt i det offentlige ordskiftet, og Sverige har et stort miljø med økonomer som spesialiserer seg på økonomi for en mer bærekraftig verden.
Oppslutningen krever organisasjonsbygging, og for å bygge kapasitet til videre vekst prioriteres det å skaffe lønnsmidler. Jeg besøkte Liv Anna på SoCentral i Oslo, et av flere steder hvor unge entreprenører og ‘startup-ere’ kan drive sin virksomhet. Her jobber Liv Anna blant mye annet for å hjelpe studentlagene med å arrangere debatter og invitere foredragsholdere. Det er allerede gjennomført flere større konferanser, som er åpne for alle som er interessert i kritisk økonomisk teori. Hun utvikler også kommunikasjonsplattformer og kartlegger de ulike ressursene og interessene som lever blant medlemmene. Et annet tiltak er å arrangere nettverksseminarer og lage reiseutjevningsfond slik at studenter kan samles fra mange ulike kanter.
Økonomer påvirker i stor grad det politiske livet, men hvis de gjør dette uten tilstrekkelig samfunnsinnsikt og uten trening i kritisk tenkning, vil de ikke kunne bidra til en positiv fornyelse av samfunnet.
Liv Anna forteller at hun lenge har vært engasjert i å endre verden og at hun gjennom studiene ønsket å finne relevante verktøy. Etter en periode i yrkeslivet prøvde hun seg med statsvitenskap og områdestudier før hun gikk i gang med samfunnsøkonomi. Til tross for at hun innså at det også i dette studiet var begrenset med relevante verktøy, valgte hun å fullføre med en masteroppgave hvor hun analyserte bacheloroppgaver og eksamener i samfunnsøkonomi. Her fant hun at det som ble undersøkt først og fremst var studentenes evne til å reprodusere kunnskap og i liten grad deres evne til selvstendig evaluering.
ØKONOMI ER POLITIKK
Økonomer påvirker i stor grad det politiske livet, men hvis de gjør dette uten tilstrekkelig samfunnsinnsikt og uten trening i kritisk tenkning, vil de ikke kunne bidra til en positiv fornyelse av samfunnet. Liv Anna argumenterer ivrig for at økonomene trenger vitenskapskritikk, filosofi og idehistorie for å kunne se sitt fag i en større sammenheng og for å trene den kritiske tenkningen. I dag går studiet primært ut på å beregne kostnadseffektivitet, det vil si å finne den beste utnyttelsen av knappe ressurser. Vi havner i en samtale om dette også gjelder ressurser i et større økologisk perspektiv, og da forteller Liv Anna at ulike beregninger har endt opp med høyst ulike resultater. Hun er også opptatt av menneskesynet i økonomistudiet, at menneskene kun anses som brikker som kan flyttes rundt etter det beste for regnestykkene, men så enkelt er det jo ikke. Menneskene har følelsesliv og idealistiske ideer som kan trekke i helt andre retninger enn det som kalles økonomisk rasjonelt. Særlig desimeres menneskets sosiale adferd i en økonomisk analyse. Vi er sosiale vesener, som i stor grad påvirkes av menneskene og samfunnet som omgir oss.
Menneskene har følelsesliv og idealistiske ideer som kan trekke i helt andre retninger enn det som kalles økonomisk rasjonelt.
Det som kalles nyklassisk økonomisk teori presenteres i dag ofte som en endelig og objektiv sannhet, men slik er det jo ikke. I Rethinking Economics er de derfor opptatt å presentere andre skoler og tanker innen økonomi, som blant annet institusjonell økonomi, sirkulærøkonomi og økologisk økonomi. I de norske lokallagene er det aktive studenter både fra samfunnsøkonomi og bedriftsøkonomi ved ulike læresteder som Universitetet i Oslo, BI, Handelshøyskolen i Bergen og fra Universitet på Ås (NMBU) hvor Liv Anna avsluttet sine studier. Et mål er å åpne alle studier for større plass til refleksjon og kritisk diskusjon. Ofte opplever hun at ferdigutdannede økonomer ikke forstår hva hun mener når hun peker på at det eksisterer et mangfold av skoler innenfor økonomifaget. De har aldri blitt presentert for tanken om at det finnes flere måter å tenke økonomi på.
JOBBER FOR FINANSIERING OG STØRRE MEDLEMSMASSE
Rundt oss i 5. etasje på Sentralen er mange opptatt med sitt. Med håp om å få i gang nye virksomheter jakter de på investorer med et langsiktig håp om avkastning. Liv Anna skiller seg ut ved at hun må arbeide for å innbringe midler til å bygge en organisasjon som jobber for å berike debatten om økonomisk politikk. Etterspørselen etter nye økonomiske ideer og modeller er stor, og avkastningen er forhåpentligvis et steg mot en mer bærekraftig verden. Hennes jobb er et pilotprosjekt sponset av en dansk stiftelse, som har som mål å kartlegge grunnleggende årsaker til klima- og miljøkrisen. En av arbeidsoppgavene er å finne kilder til mer varig finansiering av den norske og nordiske grenen av organisasjonen slik at det blir mulig å ansette flere. Universitetenes og høyskolenes evne til å fornye seg har aldri vært imponerende. Men Liv Anna aner at et nytt ungdomsopprør er på gang og at dette støttes bredt i samfunnet forøvrig. Mange unge er samfunnsengasjerte og opptatt av sosial og økologisk bærekraft. De vil ikke lenger være generasjon lydig.