Cultura sparebank fornyet sine vedtekter 10.11.2016. I formålsparagrafen står det: «Cultura sparebank er stiftet for å videreføre Cultura Lånesamvirkes intensjon og verdigrunnlag. Formålet er ved finansiering av samfunnstjenlige prosjekter å bidra til å skape livskvalitet og livskraftig økonomi innenfor en levende natur. Banken skal bidra til å utvikle holdninger til penger og økonomi slik at kapital kan styres mot reelle behov og uløste oppgaver i samfunnet.»

Ved hjelp av datateknologi flyttes penger kloden rundt i løpet av sekunder. Det oppstår også muligheter til å nå veldig mange mennesker raskt ved innsamling av penger til gode formål. Det dreier seg om ‘crowdfunding’ eller ‘folkefinansiering’ via nettportaler. Noen ser også muligheten for å skape nye penger i form av bits som flyttes momentant mellom brukerne, uten medvirkning fra nasjonalbankene eller det private bankvesenet. Det snakkes om blockchain, kryptovaluta og bitcoins. Noen arbeider veldig aktivt med dette og hevder at den nye teknologien og de nye pengene vil føre til en demokratisering av økonomien og bidra til å oppfylle menneskers ønske om en mer miljøvennlig og solidarisk verden. Med andre ord som hånd i hanske til Culturas formål. På den annen side finner vi også mennesker som er opptatt av å sikre sedler og mynters fortsatte eksistens og bruk. De mener at å bidra til utviklingen av det kontantløse samfunn vil innebære å innskrenke den enkeltes frihet og selvstendighet. Dette vil innebære å motarbeide noen av Culturas kjerneverdier.

Kan da Cultura Bank, en bitte liten sparebank i Norge, være en aktiv aktør i utviklingen av kryptovaluta, samtidig som banken beskytter bruken av kontanter og dessuten bruker store ressurser på tilpasning til moderne bruk av norske kroner via nettbank og mobiltelefon? Svaret er nei. Det må foretas noen valg. Det er for Culturas del gjort ved formuleringen av formålsparagrafen i vedtektene. Der står det at banken skal finansiere samfunnstjenlige prosjekter. Eksempler på dette er biodynamisk og økologisk landbruk, frie skoler, institusjoner for psykisk helsevern, etablering av økolandsbyer og bygging av miljøvennlige boliger, for å nevne noe. Hvis dette blir virkeliggjort i stadig større omfang, betyr det at banken også har bidratt til å utvikle holdninger til bruk av penger som gir nettopp de nevnte resultatene. Intet godt skjer uavhengig av gode holdninger. Den gode holdningen er at pengene er et middel, ikke et mål i seg selv. Bankens formålsparagraf oppfylles fordi de rette holdninger er fremelsket og fordi bankens forretningsmessige aktiviteter, spesielt utlånsvirksomheten, støtter holdningsutviklingen.

Når banken forsøker å fylle denne oppgaven, må den i nødvendig grad tilpasse seg den utviklingen som til enhver tid skjer i samfunnet omkring. Enten det dreier seg om fortsatt bruk av kontanter, overgang til kryptovaluta eller bruk av ny teknologi for å flytte på norske kroner, må Cultura i stor grad tilpasse seg en utvikling som er helt utenfor vår lille banks påvirkningsmuligheter. Cultura må konsentrere seg om etter beste evne å bruke sine ressurser til å bidra i realøkonomien, det vil si virkeliggjøringen av aktiviteter som bedrer samfunnskvaliteten sosialt og miljømessig. Det skal banken gjøre ved å drive bank slik dette er definert i norsk lov. Det betyr at banken ikke nødvendigvis inntar en klar posisjon for eller mot en raskest mulig overgang til kryptopenger eller tilbakevending til kontantbasert betalingsformidling, eller for den saks skyld status quo.

Det stilles mange interessante spørsmål omkring kryptopenger, bruk av kontanter og ikke minst bankenes og statenes rolle i dagens globale økonomi. Dette skaper debatter som Cultura må forsøke å følge med på og eventuelt gi innspill til. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at i hverdagen kan ikke seminarene dominere tidsbruken. Det aller meste av tilgjengelige ressurser går med til en best mulig løpende kundebetjening som også skal sikre bankens økonomi og samtidig ivareta bankens grunnleggende formål, slik det er formulert i formålsparagrafen.