I Bjørvika skuer det mektige Munch-museet ned på byggeaktivitet og strømmen av turister. Men beveger du deg helt ut til fjordkanten møter du en gruppe små hus, som skiller seg ut ved sitt mangfold og ved at de ligger på flåter.

Hvert hus er en liten badstue, som drives av Oslo Badstuforening. Her, ytterst på Sukkerbiten, ligger det åtte badstuer, mens fem til ligger ved Langkaia, én på en liten øy i nærheten og to i Alnaelva, pluss en mobil badstue. Fram til 21. august i år har disse hatt 130 000 besøk. Blant disse er det én som kommer hver dag. I badstuforeningen er det 12 000 medlemmer, og medlemskap gir en god rabatt.

En rolig stund på flåtekanten

Mange setter utvilsomt pris på badstuvarmen og det å kunne bade i Oslofjorden hele året. Heldigvis er vannet nå langt renere enn det var i min ungdom. Skjønt etter dager med kraftig nedbør advares det mot å bade de neste 24 timene, men en kan kjøle seg ned med en kald dusj.

Norge har ikke den samme badstue­tradisjonen som Finland, men interessen er åpenbart stigende. Noen av badstuene på Sukkerbiten er som de finske ved at de har lite lys utenifra, mens de fleste har store vinduer mot fjorden.

Hopp fra badstuetaket

Å ta badstue er sunt, det oppleves som godt og kan også være sosialt. På fellesbadstu er det en alkoholfri møteplass. Ved at bekledningen er enkelt badetøy møtes en også på en slags likefot. De introverte kan trekke seg tilbake i en krok, men det er også gode muligheter til å komme i snakk med nye mennesker. Mange finner nye venner og noen til og med en livspartner. Du kan også reservere en badstue for familietreff eller vennegjengen.

Badstuene har også blitt et sosialt senter for nærmiljøet og andre som føler seg tilknyttet, ved at de arrangerer årstidsfester og kulturkvelder. Spesielt Sankthansfeiring er populær med bål og dans rundt maistangen.

Ragna Marie Fjeld, generalsekretær i Oslo Badstuforening

Bærekraft

Den første badstuen ble bygget av drivved. Den heter Måken og ligger fortsatt blant de åtte. I de resterende er det også brukt mye gjenbruksmaterialer, men de er innkjøpt fra forhandlere og ikke funnet i strandkanten. De fleste badstuene er vedfyrt med ved fra norsk Finnskog. Vedfyring kan være problematisk i byområder på grunn av sotpartiklene, men dette er løst ved at det er installert sotfangere. Noen av disse er finansiert av Cultura Gavefond.

Tømmervegger bidrar både til isolasjon og et godt innemiljø i noen av badstuene. Gjenglemte håndklær og drikkeflasker får en grundig vask og kan brukes på nytt.

Anarkister og byråkrater

Det hele startet i 2016. Da hadde medlemmer fra Utenriksdepartementets isbaderklubb møtt noen anarkister, som var i ferd med å bygge Måken. Byråkratene hjalp til med å skrive nødvendige søknader, og dermed var de i gang. Nærmest på spøk sendte de en søknad til Sparebankstiftelsen om å få to millioner til å bygge en ny badstue. Til stor overraskelse og glede ringte de en dag fra stiftelsen og beklaget at de bare kunne få en million. Dette var tilstrekkelig til å bygge den første arkitekttegnede badstuen Skarven, og siden har det bare gått fremover. Neste prosjekt er å bygge en badstue som er universelt utformet og blant annet tilpasset rullestolbrukere.

Å ta badstue er bra for helse og humør.

I dag har badstuene 25 årsverk fordelt på 46 ansatte, og blant disse finner vi mennesker av 13 ulike nasjonaliteter. Å være badstuemester er et populært yrke, som er basert på intern opplæring. Får du ansvaret for et helt badstuområde, kan du avansere til flåtesjef. Øverste leder og hovedadministrator er generalsekretær Ragna Marie Fjeld. Hun valgte dette sosiale og kreative yrket fremfor en fortsatt karriere som byråkrat i Utenriksdepartementet. Innholdet i denne artikkelen er bygget på en omvisning og en hyggelig samtale med henne på toppen av badstuen Albatrossen. Solen skinte mens vi så utover fjorden og en unggutt hoppet flere gangeri vannet fra badstutaket.

*Oslo Badstuforening er lånekunde i Cultura Bank