Mange steinerskoler skiller seg ut med fargerike bygg og med få rette vinkler. Andre er begrenset av de lokaler de har måtte overta, men innendørs er det ofte laserte vegger i farger som er tilpasset alderstrinnet. Rødlig og varmt for de yngste klassene og kjøligere farger for de eldre. På veggene i småklassene kan det henge malerier som er malt i vått-i-vått teknikk, og hvor målet kan være å utforske en farge eller hva som skjer i møtet mellom blått og gult. I andre rom kan det henge mere eller mindre avanserte formtegninger. Kunstnerisk utforming og kunstneriske aktiviteter er viktig i Rudolf Steiners pedagogikk, slik at forholdene legges til rette for barnas menneskelig utvikling. Å være menneske er å kunne ta i bruk alle sine egenskaper og å få en balansert utvikling mellom tanke, følelse og vilje.

Skoledagene er inndelt i fag som mest appellerer til hodet, andre fag som eurytmi, musikk og maling, som krever kunstnerisk innlevelse, og rene håndverksfag, som krever en viljes­innsats, men alle tre kvalitetene øves i samtlige fag.

Et hode laget i leire av elev i Vg2. Foto: Kine Bakke.

Motvekt for de intellektuelle

Jeg møter ofte foreldre som sier at deres ene barn liker å tegne og fantasere, så det passer sikkert på steinerskolen, mens det andre barnet liker regning og fakta, så det passer nok best på offentlig skole. Da den første steinerskolen ble åpnet i Stuttgart i september 1919, var det en skole for barna til arbeidere på Waldorf Astoria sigarettfabrikk. I mange land kalles derfor steinerpedagogikken for waldorfpedagogikk. Det var ingen intensjon om at disse barna skulle bli kunstnere, men at alle skulle utvikle alle sine egenskaper – også de kunstneriske. Ofte er det de som er mest opptatt av tall og fakta som kan trenge dette mest.

Men hva er det kunstneriske? Jeg vil si at det er å være i bevegelse, det å kunne se verden på nye måter, tenke nye tanker og finne nye løsninger. Det er å være inne i skapende prosesser hvor en bruker alle sine egenskaper og hvor spesielt følelsen er viktig. Men ikke dermed sagt at alle påfunn kan kalles kunstneriske, for meg gjelder det at det som utrykkes innebærer noe kvalitativt, noe som mange kan oppleve som vesentlig. I eldre tider var man opptatt av at kunsten skulle kunne utrykke både det sanne, det skjønne og det gode.

De som blir kunstnere, kombinerer det skapende i seg med avanserte teknikker innen musikk, billedkunst eller drama. Andre kan bruke sine skaperevner i et hvilket som helst annet yrke og ikke minst i menneskelig samliv. Fagkunnskap og kreativitet er det som bringer oss framover.

I steinerpedagogikken er målet at selv undervisningen skal være kunstnerisk. Det vil si at læreren ikke bare har kunnskap om fag og barn, men har utviklet sine egen kunstneriske evner. Dette kan skje gjennom å øve ulike kunstuttrykk, men i følge Rudolf Steiner kan det også skje gjennom å arbeide med antroposofi, hvor en i stor grad må øve bevegelighet i tenkningen, og hvor det også kreves en samlet innsats av tanke, følelse og vilje.

I smia får elvene erfaringer om varme, metaller og egne krefter. Foto: Anne Bente Ulfsrud

Fortellinger med kvalitet

Et av steinerpedagogikkens viktigste redskaper er fortellerkunsten. Gjennom å fortelle kan en lett engasjere barna, særlig hvis en kan variere kvaliteten i fortellingen slik at en både griper de som liker ytre spenning og de som helst vil høre om noe sårt og trist. Når vi hører gode fortellinger, frembringes indre bilder, og evnen til å se noe for seg er grunnlaget for all kreativitet. Denne evnen er spesielt sterkt utviklet i barnets rollelek, når de leker «og så var du liksom, og så var jeg liksom». I slike situasjoner kan barn fremtrylle hva som helst av en liten kvist eller hva det måtte være. Denne evnen til fantasi må skolen vedlikeholde og videreutvikle, og det kan skje gjennom fortelling. Men fortellingen kan neste dag etterfølges av en reflekterende samtale og en kunstnerisk bearbeidelse hvor barna bruke sine viljeskrefter. Slik blir stoffet bearbeidet på tre måter slik at barna forbinder seg sterkere med det. Mange er i dag usikre på hva som skjer med barnas evne til å danne indre bilder når livene deres fylles av en strøm med ytre bilder. Mange er også engstelige for hva som skjer når barna lett kan fremkalle resultater på en skjerm og bare tar i bruk få av sine egne evner. Hvilken selvfølelse gir dette dem på sikt?

I steinerpedagogikken er det viktig at fortellingene bringer glimt av hva det er å være et menneske. Derfor er eventyr viktige i andre klasse, de inneholder jo selve essensen i menneskelivet, nemlig å overvinne de onde kreftene og å finne det edleste i seg selv, prinsessen. Etter som barna blir eldre, hentes fortellinger fra det beste i litteraturen, og i ungdomstrinnet og på videregående kan biografier om mennesker som har kjempet seg fram, gi næring til opplevelsen av mening. En av de store utfordringene i dag er jo at mange mennesker opplever livet som meningsløst.

Kunnskap til å vokse med

Vi lever i en situasjon hvor mange opplever at utviklingen har kommet inn i feil retning. Det gjelder i forhold til klima, miljø og økonomisk fordeling. Forutsetningen for å kunne endre noe er grunnleggende kunnskap om hva som faktisk skjer. Derfor er et av hovedmålene i steinerpedagogikken på ungdomstrinnet og videregående både å vekke interesse for verden og å utvikle selvstendig dømmekraft. Læreren må med stort engasjement kunne skildre en sak fra flere sider og så, gjennom dialog med elevene, se hvilke løsninger som vil være mulige. Målet er ikke å komme fram til et endelig svar, men å gi elevene en opplevelse av at de stadig kan finne bedre forståelse og bedre svar. Det vil si å bringe dem inn i en kreativ prosess. Dette kan gjelde i de fleste fag.

Ved åpningen av den første steinerskolen i 1919 var et av hovedmålene å forberede de unge på fremtiden, uansett hva som måtte skje. Det vil jeg kalle en kunstnerisk livsholdning.