For de fleste er banken et sted hvor de både har lån og hvor lønnen kommer inn slik at de selv kan tappe den gradvis ut med bankkort og nettbank. Det er et sted hvor pengene er trygt plassert. Noen klarer å spare mer enn de tjener. For dem blir bankene et sted for langvarig oppbevaring hvor det også er mulig å motta litt renter. Før i tiden var banken en bygning hvor en gikk og snakket med folk og hvor en kunne tømme sparegrisen på disken. I dag er det langt sjeldnere at vi har behov for å oppsøke banken fysisk, men det er fortsatt mulig. Cultura Sparebank holder til i en gammel bygård på Holbergs plass i Oslo og er en høyst oppgående sparebank.

Inne i banklokalene arbeider 15 mennesker. De holder regnskap med pengestrømmen, passer på at myndighetenes krav blir innfridd, tar i mot henvendelser og bringer ut informasjon. Spesielt viktig er låneavdelingen. Her vurderes alle lånesøknader ikke bare i forhold til betalingsevne og sikkerhet, men også i forhold til Culturas etiske retningslinjer. Banken gir gunstigere betingelser for boliglånet hvis huset kan karakteriseres som en miljøbolig.

Andre låntagere trenger hjelp og rådgivning til en bevisstgjøring av om deres ideer er økonomisk levedyktige. Mange får låne penger til å virkeliggjøre sine ideer. Nye prosjekter vokser fram og beriker verden, men låntagerne må betale rente for å låne disse pengene. Det er disse renteinntektene og gebyrene som opprettholder livet i banken. Disse pengene trengs til husleie og driftsutgifter, lønninger, renter til innskyterne og i gode år også et utbytte til dem som har egenkapitalbevis i banken.

Egenkapitalen begrenser bankens utlån

Egenkaptialbevisene er hoveddelen av bankens egenkapital, og størrelsen på egenkapitalen bestemmer både hvor stor det største lånet til et enkelt foretak kan være og hvor stor den totale utlånsmengden kan være. I en sunn bank må det være en god balanse mellom innskudd og egenkapital. Hvis Cultura får store innskudd uten en tilsvarende økning i egenkapitalen, kan ikke banken låne ut til alle som trenger, men må i stedet plassere pengene i Norges Bank eller la dem sirkulere i andre banker. I dag er Cultura Sparebank kommet i en slik situasjon, det trengs at flere kjøper egenkapitalbevis. Det trengs mennesker som kan gjøre langsiktige investeringer for å sikre bankens formål. Hvis mange kjøper noen egenkapitalbevis er det like verdifullt som om noen kjøper mange. Et slikt bevis er et verdipapir som kan sammenlignes med en aksje på den måten at det kan selges igjen og at det kan gi utbytte, men Culturas egenkapitalbevis noteres ikke på Oslo Børs og egner seg derfor ikke for dem som spekulerer i kurssvingninger. I banken er det hele tiden en viss omsetning av disse papirene, men de selges først og fremst i bankens jevnlige emisjoner.

En demokratisk bank

Både innskytere og egenkapitalbeviseiere velger medlemmer til bankens forstanderskap. Forstanderskapet møtes to ganger i året, og på vårmøtet velger dette bankens styre. Forstanderskapet velger også kontrollkomiteen, som følger med i at banken drives forsvarlig både i forhold til økonomi, lovgivning og bankens ideer. Er du både innskyter og egenkapitalbeviseier har du dobbel mulighet til å påvirke bankens utvikling. Foreløpig er det ikke så mange som benytter seg av denne muligheten, kanskje fordi de er tilfreds med bankens arbeid. Men muligheten til medbestemmelse er reell.