Barnes er kjent som en aktiv og kontroversiell deltaker i samfunnsdebatten. Mange av hans ideer og forslag har fått bred støtte, men han har også møtt kritikk. Hvordan hans radikale tilnærming til dagens utfordringer blir mottatt varierer mellom samfunnsgrupper og mennesker med ulik politisk tilhørighet. Ifølge Barnes preges vår tid av at vi står overfor flere problemer enn løsninger, og de fleste problemene er utrolig komplekse. De viktigste utfordringene er knyttet til ødeleggelse av naturen, økende urettferdighet, oppsplitting og utenforskap og manglende evne til å fremme lykkelige mennesker. Ingen kan oppnå virkelig lykke uten relasjoner til andre.

Barnes argumenterer for at det ikke er tilstrekkelig å dempe negative symptomer knyttet til økende økonomisk ulikhet og miljøproblemer innenfor dagens økonomiske system. Det er derfor påkrevet med endringer på dypere nivå. Siden vi i dag er svært nær vippepunktet på flere områder, kan det fort bli for sent å finne gode løsninger. Selv om Barnes konstaterer at det ikke er mulig å forandre alt på en gang, er han optimist og viser til at noen ganger kan en enkel idé utløse dyptgripende endringer. For å løse problemene er det derfor fornuftig å bevege seg fremover med små skritt. Han lanserer en løsning som han har betegnet «Kapitalisme 3.0.»

KAPITALISME 3.0.

I boken Capitalism 3.0 utdyper Barnes at den nåværende formen for økonomi er på kollisjonskurs med både natur og samfunn. Det første problemet er økende økonomisk ulikhet, som han mener skyldes at dagens økonomi ikke klarer å fordele verdiskapingen rettferdig mellom arbeid og kapital. Lønn for arbeid presses ned samtidig som avkastning på kapital skyter i været. Det andre problemet er miljøødeleggelsene, som følger av det innebygde kravet om økonomisk vekst. Barnes argumenterer for at dagens økonomi (kapitalisme 2.0.) i stor grad ignorerer den økologiske virkeligheten. Dette har ført til de alvorlige sosiale og miljømessige krisene som preger dagens globale samfunn.

Kapitalisme 3.0. er mer adaptiv og i stand til å tilpasse seg prinsipper og verdier i økologi og samfunn. Oppgaven er å sikre at økonomien ikke undergraver livskraften i økosystemene, samfunnet og kulturen. Barnes lanserer en rekke endringer, blant annet etablering av «allmenningen» som en tredje sektor i økonomien, ved siden av offentlig og privat sektor.

ALLMENNINGEN

Barnes begrunner dette med at det på lengre sikt er nødvendig med radikale endringer på flere områder i retning økt samarbeid og fellesskapsorientering. Han peker på etableringen av allmenningen som et nødvendig første skritt mot et fremtidig bærekraftig samfunn. Hans definisjon av allmenningen inkluderer alle fellesgoder innen natur, samfunn og kultur. Den første kategorien består av luft, vann og økosystemer. Den andre består av lover og infrastruktur av mange slag. Den tredje kategorien inkluderer språk, kunst og vitenskap. Alt er gaver, som vi deler i egenskap av å være likeverdige samfunnsborgere. Vi har også et felles ansvar for å opprettholde de tre områdene hver for seg og i sammenheng.

Although capitalism started as a brilliant solution, it has become the central problem of our day. It was right for its time, but times have changed.
Peter Barnes

Gjennom etablering av allmenningen som en egen sektor hevder Barnes at det er mulig å utvikle en økonomi som tar hensyn til både individuelle og felleskapets interesser. Den viktigste oppgaven er å beskytte felles ressurser og fremme fellesskapets interesser mot vekstøkonomiens rovdrift på mennesker og natur. Dersom befolkningen får økt innflytelse på hvordan felles ressurser blir forvaltet, vil det bidra til å styrke demokratiet. Ved å introdusere nye former for eierskap vil i tillegg demokratiseringen stimuleres. Det betyr for eksempel at arbeiderne eier bedrifter, og at lokalsamfunnet får eierskap til allmenningene. En slik ordning vil etter Barnes mening gjøre det mulig å forvalte felles ressurser på en bærekraftig måte, samtidig som det vil åpne for en rettferdig fordeling av inntektene. Dette kan oppnås ved å introdusere forskjellige institusjoner som skal sikre fellesskapets interesser. De skal ifølge Barnes bygge på noen felles verdier og prinsipper:

• Ikke bruk mer enn nødvendig
• Prioriter kommende generasjoner
• Felles eiendom er inkluderende (privat eiendom er ekskluderende)
• Én person, én aksje

GRUNNLØNN

Tidligere har det vært vanlig å forvente at neste generasjon skal få det bedre enn den foregående. Slik er det ikke lenger. Selv om økonomien fortsetter å vokse, havner gevinsten i stor grad hos de aller rikeste. Resultatet er at avstanden mellom fattig og rik øker mellom land og innenfor det enkelte land. Selv om dette urovekkende faktum er kjent, er det ikke lansert løsninger som på en virkningsfull måte bidrar til å utjevne forskjellene og legge grunnlag for en mer rettferdig fordeling av godene.

Managers are human beings; they don’t care just about money, they also care about the larger world. The problem is, they’re trapped in a cold-hearted system.
Peter Barnes

I boken With Liberty and Dividends for All argumenterer Barnes for at alle har rett til få sin del av den felles rikdommen i samfunnet. Det bør innføres en form for grunnlønn for alle. Grunnlønnen skal finansieres gjennom en avgift på bruk av felles naturressurser og avkastning av samfunnets fellesverdier. Han foreslår at alle mennesker skal ha lik rett til inntekt fra den formuen vi arver fra generasjonene før oss, eller som vi skaper sammen. Å dele avkastningen av allmenninger gjennom utbytte per innbygger er ikke bare den beste måten å bringe økonomien i harmoni med naturen, det er også den beste måten å redusere fattigdom på.

Siden løsningen består i at alle får legitime inntekter basert på utbytte fra en felles formue, krever den ingen nye skatter eller offentlige støtteordninger. Ved å innføre grunnlønn betyr det slutten på dagens dominerende økonomiske system, der «vinneren-tar-alt», og begynnelsen på en mer rettferdig økonomi, som respekterer at alle mennesker, inkludert de som ennå ikke er født, har like rettigheter. Barnes påpeker at selv om grunnlønn ikke løser alle problemene samfunnet står overfor, gir den et viktig bidrag til å skape en mer rettferdig og demokratisk utvikling.

KONKLUSJON

Barnes ideer og forslag til konkrete tiltak har fått støtte fra en rekke samfunnsgrupper som er bekymret for at de alvorlige negative konsekvensene som følger av kapitalisme 2.0. skal komme helt ut av kontroll. Selv om det er uenighet om hvilke løsninger som er best egnet til å lede frem mot en bedre fremtid, er det i dag tydelig at det ikke er tilstrekkelig å dempe negative virkninger innenfor dagens system, det er påkrevet med radikal kursendring på flere områder. Barnes setter sin lit til at de tiltakene han foreslår, som er en blanding av håp og realisme, skal fungere som fyrtårn som viser vei inn i fremtiden. Gjennom mange små steg skal Kapitalisme 3.0 bidra til en bedre fremtid der naturen, samfunnet, kulturen og det enkelte menneske får anledning til å utvikle sitt fulle potensial.