Gjennom skatteseddelen bidrar hver og en av oss til fellesskapet. Skatten vi betaler fungerer som en kontrakt mellom de folkevalgte og oss, mellom staten og befolkningen. Vi har rett til å holde myndighetene til ansvar mot at vi gir en del av vår lønn til å løse fellesskapets utfordringer. Det er derfor verdens frihavner for skatt, skatteparadisene, utgjør en trussel mot alle samfunn. Her har verdens rikeste selskap og privatpersoner, statsledere og kriminelle fått fri mulighet til å tilrane seg stadig mer av inntekter som skulle tilfalt felleskapene. Dermed undergraver skatteparadisene demokratiet, og tilliten til de politiske systemene i de samfunnene hvor skattepengene flykter fra.

Frøydis Olaussen, styremedlem i Tax Justice Network – Norge

Skjulte eierskapsstrukturer og pengestrømmer i skatteparadiser har store negative konsekvenser nasjonalt og globalt: Skatteparadis legger til rette for skatteunndragelser fra selskaper og rike personer. Dette rammer utviklingsland særlig hardt, som mister sårt tiltrengte skatteinntekter. De tilrettelegger for å skjule penger fra korrupsjon og oppmuntrer dermed folk til å misbruke tillitsposisjoner til egen vinning. De skader markeder og skaper konkurransevridning gjennom å øke lønnsomheten til selskaper som sniker seg unna skatt og andre lovverk. De destabiliserer finansmarkeder og øker risikoen for investorer fordi reelle økonomiske forhold kan skjules.

Skjulte eiere og pengestrømmer bidrar samlet sett til en verdensøkonomi som fungerer dårligere for folk flest, og skaper en skjevere fordeling av verdens ressurser.

Peter Ringstad, rådgiver i Tax Justice Network – Norge

I kjølvannet av finanskrisen og den påfølgende gjeldskrisen i Europa har mange fått øynene opp for skatteparadisene og deres skadevirkninger. Også stadig flere selskaper og investorer har innsett viktigheten av at et åpent og etterrettelig næringsliv, og at også selskaper skal bidra i form av skatt tilbake til samfunnene som har gitt grunnlaget for deres verdiskapning. Ansvarlig skatt er blitt et begrep innen selskapers samfunnsansvar.

Det første forbrukerverktøyet for å bedømme hvor ansvarlig selskaper er på sin skattepraksis er Etisk Bankguide. Guiden gis ut hvert andre år, og bedømmer norske bankers retningslinjer på i alt 13 ulike områder knyttet til etikk og bærekraft. Skatteunndragelser er ett av disse områdene. I 2017 skåret Cultura Bank høyest på dette, hele 100%, med Sparebank1 Nord-Norge og KLP på plassene bak.

Hva må gjøres?

At selskaper tar ansvar selv er bra, men det er bedre om man får på plass regelverk som hindrer selskapene i å kunne bruke skattetriks for å unngå å bidra til fellesskapet i utgangspunktet. Innen EU har man siden 2015 pålagt de største bankene å vise sine regnskaper på såkalt land-for-land basis. Bankene må vise hvor mye inntekter og skatt de betaler i hver enkelt jurisdiksjon hvor de er tilstede. Dette er et viktig åpenhetsverktøy som ikke enda er innført for norske banker.

Studier av de nye rapportene viser at bankene plasserer store deler av sine inntekter i skatteparadiser, og de fleste av disse er skatteparadiser internt i EU, som Luxembourg, Isle of Man og Guernsey. En studie fra 2017 anslår at de 37 bankene som har publisert land-for-land-rapporter i EU har unngått et titalls milliard kroner i skatt gjennom å kanalisere overskudd til skatteparadiser. Les studien her

Tax Justice Network – Norge arbeider for åpenhet i selskaper i alle sektorer, ikke bare for banker. Det er viktig for å gjenopprette tilliten til at vi har en rettferdig fordeling av skattebidrag i samfunnet vårt, at det er åpenhet og innsyn i hvordan selskaper strukturerer sine forretninger og hvor de betaler skatt.

Det er anslått at myndigheter går glipp av statsinntekter i størrelsesordenen $500 milliarder hvert år, som følge av skatteunndragelse hos flernasjonale selskaper (les mer om dette på Unu-Wider). Når selskap har mulighet til å etablere innfløkte selskapsstrukturer for å slippe skatt, kan myndighetene enten velge å hente inn de tapte inntektene fra andre inntektskilder, eller de kan kutte i budsjettene. I det første tilfellet bidrar det til å flytte skattetrykket over på vanlige lønnsmottakere og forbrukere. Det vil si mer skatt på vanlig folks inntekt og moms for å dekke opp for samfunnets tapte skatteinntekter. I det andre tilfellet kutt i for eksempel offentlige velferdstjenester.

I begge tilfeller er det vanlige folk som ender opp som taperne av selskapenes avanserte katt-og-mus spill med myndighetene. Gevinstene av å få stanset dette enorme ressurssluket vil være enorme, ikke bare for vår økonomi, men også for sårbare økonomier i utviklingsland.