Dagens økonomiske system har brakt alvorlig ubalanse i økosystemene i naturen og i de sosiale systemene i samfunnet. Derfor har den engelske økonomen Kate Raworth skrevet boka Doughnut Economics. Derfor har byer som Amsterdam, Barcelona og København blant mange flere, tatt i bruk smultringøkonomi i sitt bærekraftsarbeid, og derfor ble den første norske nasjonale Smultringfestivalen arrangert i Tønsberg 16.-18.09.22.

SKAPTE BEGEISTRING

Magiske dager! Mindblowing! Jeg svever! Var noen av kommentarene etter festivalen. I fulle lokaler skapte om lag 140 deltakere og bidragsytere sammen engasjement, ideer, håp, læring og glede over temaet alternativ økonomisk tenkning og mer spesifikt smultringøkonomi.

«Dette er bare begynnelsen på det vi håper skal bli en helt nødvendig samfunnsbevegelse», sier to av initiativtakerne, som etter hvert fikk med seg mange medarrangører og en flott gjeng ildsjeler i forberedelsene til festivalen.

SMULTRINGØKONOMI

Doughnut Economics (DE) er et rammeverk for en ny økonomi. Det består av en visuell modell og sju prinsipper. Det fungerer både som en visjon (Livskvalitet for alle innenfor planetens tålegrenser), og som et mulig styringsverktøy ved å sette datamateriale inn i modellen. Et viktig verktøy er «4 linser», som krever at man for ethvert tiltak planlegger og vurderer påvirkning ut fra fire perspektiv samtidig, slik at ikke en løsning ett sted skaper nye problemer et annet sted.

FESTIVALINNHOLDET

Festivalen startet fredag med: «Bærekraftig by- og kommuneutvikling ved bruk av smultringøkonomi». Erfaringer fra København, Tommelilla kommune i Sverige, Hav Eiendom i Oslo og Pådriv Oslo ble presentert og deretter kommentert av Roar Vevelstad, kommunedirektør i Halden, og finansbyråd Wilhelmsen i Oslo. Fordelene med Smultringøkonomi og ikke bare FNs bærekraftmål handler om den tydelige visjonen smultringmodellen representerer og at de fire perspektivene vurderes samtidig i alle prosjekter.

Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi ved UIO, åpnet festivalen. Økonomifaget framstår som farlig naivt med sine antakelser om mennesket som ensidig rasjonelt og nyttemaksimerende, sa han. Det samme gjelder praktiseringen av økologien som delsystem under økonomien, mens det i virkeligheten er omvendt.

Anna Carlsen, leder i Rethinking Economics (RE), og Arild Vatn, økologisk økonom og professor emeritus (NMBU), avsluttet programmet (før festivalpuben på «Knut» i Horten) med å gå dypere inn i hvordan en kan skape en bærekraftig økonomi. Grenser trenger ikke være begrensning. «Det kan skapes en uendelighet av vakker musikk med få tangenter», var ett av budskapene deres.

Lørdag fikk festivalen personlig, digital hilsen fra Kate Raworth, og Marie Storli, tidligere leder i RE, ga en kort grunninnføring i DE før alle i storsalen jobbet i grupper i flere timer med «4 linser»-verktøyet.

På Seterkafeen under Slottsfjellet i strålende sol ble kortreist, økologisk og hjemmelaget lunsj servert av festivalens egen matgruppe.

Jacob Rask fra Indbyggerinitiativet i København presenterer erfaringer fra sin by. Foto: Efwa Hagstrøm

Om ettermiddagen var tilbudet sju parallelle verksteder i to omganger med temaer som økologisk / urbant landbruk, reparasjon og ombruk, permakultur og kretsløpsbyer, borgerlønn, fair-trade, nye typer lederroller, nye former for innbyggerinvolvering, nye former for bedriftsorganisering og samarbeidende velferdstjenester. Disse verkstedene viste konkret at det er mulig å utforme måtene vi produserer og konsumerer på annerledes, gjerne helt i det små i egen hage eller i eget nabolag. Slik ga festivalen håp. Vi kan foreta spranget nå fra å være en del av problemet til å bli en del av løsningen inne i smultringen.

Fem av deltakerne gjennomførte til slutt sine spontane pop-up-verksteder før deilig libanesisk middag til levende musikk om kvelden.

Søndagen foregikk på Holt Gård. Eierne, Roar og Rakel, tok imot mer enn 150 mennesker med ferske duftende kanelsnurrer, hjemmelaget økologisk is, høner og en praktfull påfugl spankulerende på tunet. Omvisning i andelshagen og permakulturhagen ga veldig inspirasjon til egen rolle som konsument og til nye dyrkemåter i egen hage. Besteforeldrenes Klimaaksjon arrangerte aktiviteter for barn, Økologisk Vestfold solgte frukt, og festivalen arrangerte to flotte seminarer i konferansesalen.

På seminaret «Hvordan se norsk økonomi i et smultringperspektiv?» presenterte Thomas Røkås måter å tilpasse smultringen til nasjonalt nivå. Bare dette var god nok grunn til å dra på festivalen, mente en av deltakerne. Til slutt forklarte Sarah Prosser hva hun gjør som «bioregional vever» i Irland i seminaret «Hvordan skape en helhetlig bevegelse for systemendring?» Deltakerne fikk deretter erfaring med å bygge «Fra jord til bord» slik dette samspillet fungerer i vårt økonomiske system nå, for deretter å bygge det slik gruppene ønsket det. Ivrige hender flyttet på dyr og gjerder, «maktpersoner», piperensere, garnnøster og plastilinafigurer til stort engasjement og mye latter! Et uforglemmelig og lærerikt verksted i en uforglemmelig og lærerik festival!

Les mer på festivalens nettsider