Siden 2016 har Eva Kittelsen vært opptatt av synlig reparasjon eller «visible mending», som det kalles på engelsk. I gamle dager skulle en reparasjon helst være så usynlig som mulig, men nå er det i ferd med å bli trendy å vise at du er stolt over dine reparerte klær og viser ditt miljøengasjement gjennom å ta vare på det du har fremfor å kjøpe nytt. Når vi vet hvor mye forurensning og søppel klesforbruket vårt fører til, så er reparasjonstrenden et positivt bidrag til en bærekraftig livsstil og et bidrag som hver enkelt av oss kan yte i klimakampen.

Selv har jeg handlet reparasjonssaker i nettbutikken til Eva Kittelsen, www.myvisiblemend.no, og har blitt inspirert til å brodere over møllhull i ullklær med resirkulert stoppegarn. Så når hun nå er kommet med en egen bok om synlig reparasjon måtte jeg skaffe meg den.

Det er flere måter å bruke boken på. Du kan bla gjennom og la deg inspirere av bildene av kreative og morsomme reparasjoner. Se på fine eksempler på stopping, lapping og broderier og så sette deg ned og gyve løs på din egen klesbunke – hvis du allerede behersker de grunnleggende teknikkene.

Det er helst for oss andre, som ikke er eksperter, boken er mest nyttig. Kapittelets om Evas beste tips er tydelig basert på erfaring med hva som fungerer og hva som ikke gjør det. Den vanligste feilen, forteller hun, er å lage en lapp som dekker over et hull, men så er området rundt så tynnslitt at det snart blir hull ved siden ved siden av lappen. Stopp eller lapp helt til et område som ikke er slitt for å unngå dette.

Eva Kittelsen snakker varmt om hvordan det å sy for hånd nærmest er en meditativ praksis. Du slipper å ta fram symaskinen, og du kan sy når som helst og hvor som helst.

Illustrasjonene og forklaringene på hvordan du kan feste en tråd, sy i en knapp eller stoppe en strømpe er lette å følge, det samme gjelder oversikten over broderisting.

Eva Kittelsen snakker varmt om hvordan det å sy for hånd nærmest er en meditativ praksis. Du slipper å ta fram symaskinen, og du kan sy når som helst og hvor som helst.

Hun skriver også en del om materialer og redskaper og hvordan valg av riktig nål og tråd er viktig for et godt resultat. I kapittelet om stopping er det nevnt et par redskaper som høres nyttige ut, men som kanskje ikke så mange har i huset. Maskefangeren er en smart liten sak, som ligner litt på en heklenål, men har en lukkemekanisme. Den kan hjelpe deg med å plukke opp raknede masker i et strikketøy eller jerseyplagg. Et annet interessant redskap er stoppeapparatet, eller «speed weave», som det kalles på engelsk. En mini-vev som festes over for eksempel et hull i en sokk og gjør det mulig å veve en liten lapp over hullet.

Boken er klokt og inspirerende skrevet, og Eva siterer et gammelt engelsk ordtak «A stitch in time saves nine» – som i denne sammenhengen innebærer å reparere plagget mens slitasjen fortsatt er liten. Hun viderefører dette prinsippet til en oppfordring om å ta vare på egen helse. Hvis vi ikke tar fatt i trøtthet, utmattelse og sykdom med det samme, kan det føre til større skade over tid. En rolig stund med nål og tråd kan være et godt tiltak mot stress og slitenhet.