I en sunn samfunnsutvikling er et fritt kulturliv en av forutsetningene. Det er som en surdeig, det har i seg noe av det gamle, men får det ikke tilførsel av ny næring, så dør det. En viktig oppgave for det frie kulturlivet er å få oss til å tenke over hvem vi er og å skape debatt, det er det danske teater Katapult og maleren John Kørner eksempler på.

Blant Culturakunder som representerer både tradisjon og fornyelse har vi gården Øver-Bjerkem i Steinkjer, der det bor tre generasjoner som lever og ånder for kulturformidling.
Galleri Rustica i Meland ved Herdlafjorden nord for Bergen formidler kystkultur og et variert kulturtilbud innenfor veggene i en gammel steinløe.

I dette nummeret møter vi også eurytmist Gudrun Sanden, som deler med oss av sine erfaringer, og vi møter ‘byrøkterne’ Marius og Mikkel, som holder bier på taket av Kunstnernes hus.

I et land med stor materiell rikdom ser vi at mange av de unge ser det som sin oppgave å bidra innenfor kulturlivet. Mange satser på lange og kostbare utdannelser. Men hva skal de unge som velger kultur som yrke leve av når de er ferdige med skolen? Skal vi forvente at markedskreftene skal finansiere kulturlivet, er det statens oppgave eller hvem kan egentlig finansiere et fritt og frodig kulturliv? Dette spørsmålet drøfter Arne Øgaard i sin artikkel.

Vi trenger så absolutt kulturlivets enere, som kan inspirere, glede og berike oss. Men i et samfunn der flere og flere tar doktorgrad på smalere og smalere områder vil jeg likevel slå et slag for universalmennesket, som har mange interesser og kan noe om mye, både teoretisk, praktisk og kunstnerisk. Så her kommer en liten utfordring til Pengevirkes lesere: Neste nummer har som tema Miljøvennlig hverdag og Gjør det selv. Vi oppfordrer leserne til å sende oss tekst og bilde av noe lurt/fint/nyttig/morsomt du har laget selv (eller redesignet) innen mandag 4. august. De beste bidragene kommer på trykk i neste Pengevirke.