Vi har vært igjennom en lang periode med ekstremt lave renter. I en slik situasjon stiger verdiene av jord og fast eiendom, og samtidig har også aksjeverdiene en tendens til å stige. Å spare i bank eller statsobligasjoner gir litt utbytte, og dermed øker etterspørselen etter eiendom og aksjer. Nå som rentene stiger, burde prisene på de sistnevnte begynne å falle, men det skjer i liten grad.

I en slik situasjon er det de som på forhånd eier aksjer og eiendom som blir vinnerne, og forskjellene i fordelingen av formue blir større.

Vi har samtidig hatt stigende priser på energi, mat og frakt. De som har kontroll over energikilder og frakt, kan dermed øke inntektene uten å øke innsatsen. Et eksempel fra Danmark er AP Møller Mærsk, som bestyrer en av verdens største flåter av fraktskip. Deres overskudd steg fra 20 milliarder danske kroner i 2020 til 200 milliarder i 2022. Dette uten noen økning i innsatsen.

I en slik situasjon er det de som på forhånd eier aksjer og eiendom som blir vinnerne, og forskjellene i fordelingen av formue blir større.

Alle som har kjøpt varer som er fraktet av Mærsk, har bidratt til dette overskuddet, det vil si at det er tappet kjøpekraft fra befolkningen. Pengene har havnet hos Mærsks aksjonærer, og siden de fleste aksjer eies av de som fra før har rikelig, bidrar dette til å øke ulikheten i samfunnet. Det oppsto en intens debatt verden over om ikke denne typen overskudd burde skattes hardere, men i realiteten skjedde dette bare i begrenset omfang, og slett ikke i Danmark. Ironisk nok betaler danske rederier en spesielt lav skatt.

MONOPOL

Alle som har spilt Monopol, vet at den som med terningens gunst har skaffet seg flest hus og hoteller, lett kan komme til å øke sine verdier på de andres bekostning. Å vise dette var også meningen med spillet. Den franske økonomen Thomas Piketty har ut fra studiet av store mengder data vist at formuesavkastningen er større enn den økonomiske veksten. Men denne avkastningen kommer fra kjøpekraften til den vanlige befolkningen. Når disse pengene ikke fortsetter sin sirkulasjon, vil de hopes opp hos de rikeste menneskene, kapitalfond og lignende. Reallønningene i G7-landene steg i perioden 2011 til 2017 med 3 %, mens aksjeutbyttene steg med 31 %.

Den økende ulikheten bekymrer stadig flere økonomer. Det gjelder å holde pengene i bevegelse. Desto lenger ned i inntekts­klassene de utbetales, desto større er sjansen for at pengene raskt kommer i sirkulasjon igjen. Midler som hopes opp i store globale virksomheter eller hos rike enkeltpersoner, har ikke den samme «omløpshastigheten». Selvsagt er det personer og selskaper som investerer i realøkonomien og dermed bidrar til kretsløpet. Men sett under ett er det alt for mye kapital som ligger stille i ulike verdipapirer. Økt inntekt til de rike er dermed ikke nødvendigvis produktivt sett fra et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Faktisk har også de rikeste en stor fordel av et velfungerende samfunn. Med et godt helsevesen vil medarbeiderne ha kortere sykefravær og dermed bidra til å styrke bedriftene. I gruppen med lave inntekter er det ofte mer sykdom og dermed høyere helseutgifter. Store forskjeller mellom rike og fattige kan føre til mer kriminalitet. I USA hvor det er høy ulikhet, sitter nær 2 millioner i fengsel. I forhold til folketallet er dette ca. 9 ganger mer enn i Danmark.

Mange ser bare det positive med lavere skatter. I et samfunn med stigende individualisme kan det være vanskelig å mobilisere forståelsen av at vi tilhører et fellesskap. De liberalistiske rike hevder ofte at deres suksess og rikdom kun skyldes deres egen innsats og hardt arbeid. Men det burde ikke være vanskelig å innse at det er mange som bidrar til at disse verdiene er skapt.

LØNN OG OVERSKUDD

I for eksempel USA og Tyskland finner vi eksempler på arbeidende fattige, det vil si mennesker i fulltidsjobb, som ikke tjener nok til å dekke leveomkostningene. Her trengs det lovendringer, som sikrer alle en akseptabel minstelønn.

Når en virksomhet har betalt det meste av sin gjeld og løpende kan investere i vedlikehold og produktutvikling, er det viktig å stille spørsmål om hva som skal skje med overskuddet. Skal det bare fordeles mellom eierne, eller kan det bidra bedre til samfunnsutviklingen på andre måter?

I Danmark finnes det flere virksomheter som er eid av fond. Virksomhetens grunnlegger har donert hele eller deler av aksjekapitalen til et fond, som skal støtte allmennyttige formål, som forskning, kultur og sosiale initiativer. Et godt eksempel er Velux, som er kjent for sine takvinduer. Fondet utdeler hvert år en milliard kroner blant annet til forskning i klima og bærekraft.

HVA KAN VI GJØRE?

Fra andre verdenskrig og frem til 1970-tallet vokste velstanden i de vestlige landene. Dette kom alle til gode, og middelklassen vokste, selv om marginalskattene var høye i denne perioden. På begynnelsen av 1980-tallet ble politikken preget av markedsliberalistisk tenkning, og statene blandet seg mindre inn i økonomien. Etter det har skattene på arv, eiendom og kapitalavkastning hatt en tendens til å synke, mens beskatningen av arbeidsinntekt ofte er høyere. Dette har totalt sett begunstiget de rike og økt ulikheten.

Når en virksomhet har betalt det meste av sin gjeld og løpende kan investere i vedlikehold og produktutvikling, er det viktig å stille spørsmål om hva som skal skje med overskuddet.

Et argument har vært at hvis de rike får beholde rikdommen, så vil de skape arbeidsplasser og dermed også øke inntektene nedover i systemet. Men det er ikke noe som tyder på at dette har skjedd i virkeligheten. I tillegg kommer bruk av skatteparadiser og aggressiv skatteplanlegging, som ikke er en mulighet for de med lave inntekter. Det vil hjelpe å avskaffe skatteparadiser, men dette arbeidet går langsomt.

En sterkere beskatning av høye formuer, arvebeløp, kapitalavkastning og store overskudd i bedriftene vil også føre til større likhet. Stat og kommune får dermed mer penger, som kan brukes til nytte og glede for alle. Det kan være til grønn omstilling, men også til allmenn velferd. Dette er bare noen forslag. Det viktige er å innse at mindre ulikhet vil være til nytte for alle, ikke bare for de som har minst.