Å sette opp eller legge fliser kan være en hyggelig beskjeftigelse, en får en følelse av være med å skape sitt eget hjem. Men en dag kan en gå lei og ringer etter en fagmann, og når en ser hvor raskt og pent han eller hun arbeider, kan en lure på hvorfor en egentlig ga seg ut på prosjektet.

Det er imidlertid ikke alt vi setter bort til andre. Det er i hvert fall noen av oss som fortsatt lager maten selv. Vi velger ut de beste råvarene og setter dem sammen akkurat slik vi vil at det skal være. Dermed slipper vi uønskede tilsetningsstoffer og det næringstapet som skjer ved industriell produksjon og oppbevaring. Vi får den maten vi ønsker oss, og ikke minst får vi brukt vår kunstneriske sans, noe som er tilfredsstillende i seg selv.

Stadig flere setter nå bort husrengjøringen til profesjonelle. En professor uttalte for en stund tilbake at folk med doktorgrad ikke bør gjøre husarbeid selv. Det kan synes som om mange ser på husarbeid som et onde de helst vil slippe fra. Selv foretrekker jeg å rengjøre mitt eget hus. Jeg opplever det som en avkobling samtidig som det gir god oversikt over hva som befinner seg i kroker og kriker. (Obs! Dere trenger ikke å be meg om å koble av i deres hus.)

Å bruke hendene gir glede

I vårt moderne samfunn har mange et ensformig arbeid. Mange sitter det meste av dagen foran en skjerm eller i mer eller mindre ufruktbare møter. Når de kommer hjem, kan de savne opplevelsen av å ha gjort noe konkret. Selv om de kan ha tjent store summer for en finansbedrift på handel med verdipapirer eller valuta, gir det ikke samme tilfredsstillelse som å ha gjort noe med hendene. En mann jeg nylig møtte hadde garasjen full av gamle motorsykler og biler. Det å skru dem fra hverandre, skaffe nye deler og reparere og så få det til å fungere var det som ga ham glede. Selv trives jeg i hagen. Sett i forhold til hva jeg har av utgifter og nedlegger av arbeidstimer så blir det nok ikke særlig billige grønnsaker og bær, men det er ikke noe som smaker så godt som bær rett fra busken eller reddiker rett fra kjøkkenhagen.

Min yngste sønn er stadig uheldig med knusing av skjermen på sin smarttelefon. Det finnes egne små bedrifter som fikser slikt, men han velger å bestille ny skjerm fra Kina, finner en monteringsinstruksjon på YouTube og sitter selv og pusler telefonen fra hverandre og sammen igjen med bittesmå skruer.

Det å beherske jordbruk og/eller flere former for håndverk gir i seg selv en tilfredsstillelse. En kvalitet som er lite omtalt i vårt samfunn er verdien av virkelighetskontakt. Det vil si de erfaringer og opplevelser en får ved å ta tak i den materielle delen av virkeligheten. Det berører noe i vårt indre som vi ikke får tilfredsstilt i den digitale dimensjonen. I en tid hvor stadig flere innser betydningen av et lavere materielt forbruk vil vi trenge andre verdier, og virkelighetskontakt kan være en av disse. Ting vi lager selv ender heller ikke så lett i bruk og kast.

Mange gjør ting sammen, de pusser opp felleshus, gamle båter, bygger vikingskip, rydder skiløyper og mye annet dugnadsarbeid. På den måten blir det gjort mye som ellers aldri ville blitt gjort, samtidig som det gir en sterk følelse av sosialt fellesskap, kanskje mer enn å delta i ulike former for selskapsliv.

Det er lov å leve enkelt

Noen mennesker prioriterer frihet fremfor høy inntekt og høy materiell levestandard, de kan dermed velge en livsaktivitet som kunstner, i en ideell organisasjon, arbeide i nærhet til naturen eller bruke mer tid til å være sammen med egne barn. Ved å gjøre ting sammen med barna kan det få dobbel verdi.

Mens mange i vårt samfunn har mere penger en de har tid så finnes det også de som har mer tid enn de har penger. En fare ved å gjøre det meste selv er at en kan bli innkalt til ligningskontoret med trussel om tvangsskattelegging. De tror rett og slett ikke at det går an å leve så enkelt og mistenker deg for å ha svart arbeid på si. Jeg har selv opplevd dette. Den første ligningsfunksjonæren var ung og ganske truende, men så fikk jeg snakke med sjefen selv, en eldre mann som husket hvordan det var i gamle dager. Han trodde meg, og jeg kunne gå hjem med lettet sinn.

Når en gjør noe selv, kan en vektlegge miljøkvaliteten i høyere grad enn det ofte gjøres ellers, en kan velge miljøvennlige råvarer, produksjonen blir lite forurensende, og produktet blir i hvert fall kortreist. Hvis de eneste produktene en blir tilbudt er produsert under svært uetiske forhold, kan en velge å lage ting selv som en protest.

I Hellas og Spania ble mange raskt arbeidsløse som følge av det som kalles den økonomiske krisa. Mennesker som i denne situasjonen selv kunne produsere olivenoljesåper eller andre aktuelle varer fikk en mulighet til å komme seg inn i det lokale markedet igjen. Om ikke inntektene ble like høye som tidligere, ble de ikke helt utestengt av det økonomiske kretsløpet. Vi lever i en tid hvor nye ‘kriser’ kan dukke opp ganske overraskende. Verden er ustabil både i forhold til klima, krig og råvaretilgang. For oss i Norge vil det bli en utfordring den dagen vi ikke lenger kan tjene godt på oljen og ikke har like store muligheter til å importere alt ferdiglaget i fra Kina.

Å ha allsidige ferdigheter vil alltid kunne komme til nytte.