Eventyr = nye mennesker + nye steder.  Som en nomadisk landbruks-student har jeg reist rundt i hele Norden og besøkt 50 gårder, ysterier, bakerier, meierier, bryggerier og forretninger. I møte med mange spennende folk har jeg fått mang en aha-opplevelse. Dette vil jeg dele med deg. Visste du for eksempel at man relativt enkelt kan fange CO2 i jorda? Men først skal du få høre litt om utdannelsen BINGN.

BINGN-UTDANNINGEN

BINGN er en ny utdannelse som feirer fem års jubileum i år. Forkortelsen står for Biodynamic Initiative for the Next Generation Nordic. I løpet av tre år praktiserer studentene på gårder og samles til seks seminarer årlig. Jeg er en av tolv studenter som hittil har fullført, og i dag går det 15 studenter fordelt på to klasser i BINGN. Er du selv interessert, kan du søke oppstart i februar 2020 på bingn.org.

DET FORFERDELIGE LANDBRUKET OG HUMUS

Biodynamiske bønder er veldig opptatt av å bygge humus. Humus er det kjære navnet til den dyrkbare jordens lagrede karbonforbindelser. Humus er på en måte gamle planterester som har blitt forvandlet av små vesener som har tygget, knasket og fordøyd dem. Mold blir det da. Deler av humusen er faktisk tusenvis av år gammel. Når man dyrker mat, forbruker man humus, men om man ikke samtidig bygger ny humus forsvinner den. Historisk har menneskenes forvandling av udyrket mark til dyrkbar jord ført til en minsking av humus på 60–75 prosent*. Selv ble jeg overrasket over at fossil olje, gass og kull ikke er de eneste klimasynderne – hemningsløst forbruk av humus forstyrrer også klodens CO2-balanse.

REDNINGEN ER HER

Landbruket har sannelig skapt mange miljøproblemer. Eksempelvis er tap av biologisk mangfold og nitrogen-forurensning verre enn klimaendringene**. Flaks da, at landbruket har løsninger! Det er nettopp dette de unge menneskene jeg møtte på BINGN-reisen, har forstått. Det er dette den neste generasjonen bønder pønsker på. I landbruket kan man fikse miljøproblemene med egne hender!

GJØR-DET-SELV-KARBONFANGST

Du kan fange karbonen selv! For å bygge humus kan du: ha kontinuerlig grønt plantedekke, lage velomsatt kompost, drive målrettet beitebruk (holistic management), gjøre flatekompostering, holde på med mikrobiell prosesstyring og sørge for at næringstoffer er i balanse slik at jordmikrobiologien får bedre levekår (en levende meitemark består jo av «mye» karbon). Regenerativt landbruk er samlebetegnelsen for landbruk som binder karbon og bygger opp jord. Det er i vinden akkurat nå. Både konvensjonelle og økologiske bønder kan drive regenerativt. Mye annet spennende blafrer i vinden også. Jeg har jo ikke engang rukket å nevne skogshager, permakultur, levende jord, kretsløp, mykorrhiza eller markedshager! Mange problemer – mange løsninger.

En liten bonde kan redde mange tusen kubikkmeter jordklode.

*R.Lal. 2004. Soil Carbon Sequestration Impacts on Global Climate Change and Food Security. SCIENCE Vol 304 pp. 1623-1627

**stockholmresilience.org/research/planetary-boundaries.html

6 fra BINGN-utdannelsen

Dagens landbruk har mange problemer. Hvilket av disse problemene har du personlig fundert mest på? Og hvilke mulige løsninger har du kommet frem til?

Hans-Julius Maske

ALDER: 29

BAKGRUNN: Utdanning i Forsvarets befalsskole og bachelor i Art Direction (Westerdals).

PRAKSIS I BINGN: Lislerud gård. Omreisende gartner i campingvogn. Prosjekt T for Biodynamisk Forening.

NÅ: Jobber med solceller på Horten VGS. Birøkter, urtebonde og kunstner hjemme på Hvitsten.

Kunst i møte med miljøproblemene kan spille en rolle når det gjelder å komme på sporet av hvilken historie vi ønsker å fortelle oss selv og hvordan vi kan navigere inn i framtiden. Landbrukets største problem slik jeg ser det i dag, er kunstgjødsel (paradoksalt at produktet heter KUNSTgjødsel). Det er et problem som bør og kan løses ganske raskt. Et spørsmål jeg har jobbet med er om mat dyrket i kunstgjødsel smaker bedre enn mat som ikke er det. Jeg har gått dette spørsmålet i møte ved å legge til rette for sanseopplevelser og direkte erfaring, spesielt gjennom lyd og musikk. Med et apparat jeg har (Midi Sprout) kan jeg få de elektromagnetiske impulsene fra en plante inn i datamaskinen. Deretter kan jeg sortere dens signaler i toner og få musikk ut av høyttaleren. Spørsmålene er jo da:

Er musikken og lydene ulik (økologisk v.s. konvensjonell)?
Hvilke kvaliteter kan man sanse?
Er det mer musikk, som i harmoni, rytme, melodi, i en grønnsak som er dyrket i levende jord i en hage med mange ulike vekster, kontra musikken fra en plante dyrket i monokultur med kunstgjødsel?
Jeg har vært rundt om på gårder og i hager og gjort mange eksperimenter. Og det er ingen tvil om at musikken og lydene er annerledes fra gang til gang. Det hele kan oppsummeres med at vitalitet og trivselsfaktorer i levende jord – det gir god og interessant plantemusikk.

Kunsten må være klar i sine intensjoner om hva den ønsker å si noe om. Det handler helt klart om kreativitet og alternativer. Tenke nytt og større, se sammenhenger og evne å koble ulike fag sammen. Det er også viktig å aktivere de menneskelige sansene og relasjonene, slik at vi kan føle mer.

I sommer arrangerer jeg en artist residency på Magerøya, i forbindelse med Drivhusfestivalen som jeg har medarrangert i 4 år. Hjemmesiden min finner du her: www.organic-structure.net.

Dorothea Tersteegen

ALDER: 21 år

BAKGRUNN: Frivillig sosialt år i Camphill Vallersund Gård, Norge

NÅ: Første året i BINGN med praksis på gården Alm Østre (Stange, Norge)

Det skremmer meg at bønder blir en eldre og eldre yrkesgruppe. Det gjelder ikke bare her i Norge, men også i hele Europa. Utvalget jordbruksutdanninger er lite, og framtidsutsiktene til bønder er dårlige, derfor drømmer veldig få unge mennesker om å drive sin egen gård. Vi må begynne å støtte bøndene mest mulig. Vi kan skape et interessert sosialt miljø, som kan hjelpe både finansielt og ved å integrere gården som en del av dette miljøet. Og så må vi skaffe mangfoldige alternativer for å lære oss selv alt om jord- og hagebruk. Tenk hvor selvstendig du blir med din egen gård!

Tomer Shaltiel

ALDER: 29

BAKGRUNN: Arrangement catering, pizzaiolo og fotograf.

NÅ: Første år i BINGN med en måned på Camphill Vidaråsen (Sandefjord, Norge) og nå på Skilleby Trädgård (Järna, Sverige).

Matsikkerhet, matens sanne verdi, jordfruktbarhet, ernæring, tap av biologisk mangfold, klimaendringer. Jeg tror problemene er knyttet til hverandre, og jeg tror også at de er sterkt knyttet til vår egen mentale og fysiske helse. Å lete etter overordnede løsninger på helheten blir derfor viktig. Andelslandbruk er en løsning som man kan få til raskt. Bøndene får en rettferdig lønn, og man slipper matsvinn og transport knyttet til fordyrende mellomledd. Medlemmene i andelslandbruket får i tillegg en dypere forståelse av hvilke utfordringer bønder har i dag og et riktigere bilde av den reelle produksjonskostnaden. De får også en sjanse til å observere hele prosessen fra frø til tallerken. Slik får vi et bredere perspektiv på sammenhengene i naturen, naturens helse og vår egen helse.

Jeg prøver å ikke bli overveldet av alle miljøproblemene. Hvis jeg bare ser det negative, føler jeg meg ute av stand til å gjøre en forskjell. Mitt personlige bidrag er å utvikle meg selv, starte BINGN-utdannelsen og gjøre endringer i mitt liv – lære mer og være «open minded». Nylig har jeg startet et forsøk med å bare handle lokalt og å spise mer økologisk – selv om høyere pris da rammer meg selv. Jeg jobber med å få kontroll på egen vilje og å teste nye ting. Det er små endringer, men innimellom får jeg en boblende glede av å være med på jobben med å finne løsningene.

Tiril Sofie Gilbert

ALDER: 25

BAKGRUNN: Økologisk agronom ved Sogn Jord- og Hagebruksskole. Bachelor i pedagogikk (Universitetet i Bergen) og bachelor i interkulturell kommunikasjon (NLA i Bergen).

PRAKSIS I BINGN: Søre Skogen (Skjold, Norge), Skjølberg Søndre (Svorkmo, Norge) og Helgeseter (Bergen, Norge).

NÅ: Studerer i Sogndal for å få PPU (praktisk-pedagogisk utdanning) og starter snart som sesongarbeider på Losæter i Oslo.

Slik jeg ser det, har de gamle Blitzerne i Oslo helt rett, folk trenger hus og hus trenger folk. Gårdsbruk trenger folk.

Hytteiere er fint, men unge bønder trenger håp for framtiden.

Med storskala og masseproduksjon som satser er det ikke «bare-bare» å forbli et kretsløpsbruk.

Mange er smarte, finner nisjer og løsninger og produserer produkter som gjør hele driften lønnsom, men vi som er unge bønder, uten land eller odel, vi trenger en inngangsbillett. Jeg har ikke sjanse til å konkurrere mot etablerte familier i 40-åra som ønsker seg hytte.

JEG ønsker meg en LIVSSTIL der jeg er med på å bevare og bygge opp mangfold, ta vare på naturen. Bevare.

Det er varen, resultatet, overskuddet, men slik er ikke det økonomiske systemet, eller samfunnet rundt det, bygd opp. Ikke idag, ikke i morgen, men kanskje i overimorgen, eller dagen etter der …

Å begynne en karriere med millioner i gjeld er på sett og vis normalt i gründerverdenen, men som enkeltpersonforetak med gårdsbruk og hjemplass som karriere og forretningsplan, er ikke mangfold en vare som betjener lånet.

Ikke så rart at Norge har få bønder igjen? Dette gjør jo bonden til en slave.

Men skogvoktere får betalt, eller fikk, før de òg forsvant.

Hva med å være bondevokter? Eller vokter av landskapsarven?

Hvordan kan unge bønder få en arena til å fritt kunne skape?

Elisa Karnatz

ALDER: 23

PRAKSIS I BINGN: Rosenhill (Ekerö, Sverige), Landolfswiese (Grabow, Tyskland), min egen hage (nær Berlin, Tyskland).

NÅ: Jeg bygger opp grønnsakshagen vår. Jeg planter trær og busker overalt og blir kjent med området vårt! Ved siden av dette lærer jeg mer om forskjellige håndverk slik at jeg kan lage klær av høy kvalitet, og andre varer, til landsbyen.

For meg er det største problemet at færre og færre mennesker dyrker mat. Maskinene blir større, arealene til hver enkelt bonde blir større, og folk er veldig frakoblet maten de spiser.

Jeg ser en løsning i å gjenopprette kontakten med planeten vår – med jord i våre hender. Hvert eneste lille bed med blomster eller grønnsaker er et bra steg i riktig retning, synes jeg. Jeg drømmer om mange småbruk som leverer mat til hver sin lille landsby. Og at det rundt de større byene også ligger mange småbruk som leverer mat til byfolket.

Med dette konseptet med ‘mini-gårder’ ser jeg for meg at flere mennesker får kontakt med maten igjen. I stedet for gigantiske gårder med store traktorer vil man møte folk som jobber med hendene sine. Hud møter jord. Det er en egen opplevelse og følelse som man får når man er sammen med planter og dyr.

Oliver Julian Schouw

ALDER: 29

BAKGRUNN: Etter videregående skole tok jeg sjømannsutdanning og reiste rundt i verden i noen år. Jeg jobbet også med ulike håndverk.

PRAKSIS I BINGN: Thorshøjgård (Dronningmølle, Danmark) og Hedeagergård (Ølgod, Danmark).

NÅ: Jeg jobber med kyr på Barritskov i Danmark. Jeg forsøker å bruke metoden ‘holistic management’ på ca. 150 hektar eng. Jeg jobber også med jordarbeidet knyttet til de resterende 500 hektarene til gården. I år starter vi også en markedshage på 7000 kvadratmeter for å selge til en lokal restaurant/hotell.

Som bonde jobber jeg daglig med prosessene i naturen for å produsere mat til andre. Jeg er et øyenvitne til verdien av mat. Og jeg ser en enorm skjevhet i arbeidet som gjøres og den oppmerksomheten som egentlig behøves for å opprettholde livsprosessene i naturen. De fleste innbyggerne på jorden verdsetter ikke bærekraft. Dette gjør at bøndene tvinges til å prioritere matproduksjon, og med det metter de titusener av mennesker. Men etter at den jobben er gjort, er det knapt noe tid igjen til å pleie miljøet. Dette har enorme negative konsekvenser globalt, og det skaper et problem som bare kan løses hvis bøndene har kunnskap, evne og mulighet til å skape en bærekraftig jordbrukspraksis, som ivaretar helheten. Løsningen er kunder som tar ansvar for jordbruket i lokalsamfunnet. Slik er kundene også med på å forme kulturlandskapet der de bor. Kundene kan enten bli med på selve gårdsarbeidet, eller så kan de støtte ved direktehandel hvor de betaler en høyere pris for produktene. Dette kan gi en endring som er sårt ettertrengt.