Vi har fasilitert mer enn 50 000 timer frivillig innsats og gått over ca. 8000 kilometer strandlinje på jakt etter eierløs plast. Vårt faste strandryddemannskap består av ungdom både fra Norge og andre land, som setter av 2 måneder eller mer for å bo ombord i seilbåtene våre og rydde strandsøppel på frivillig basis. Dette er miljøengasjerte, og ofte høyt utdannede unge voksne, som ønsker å lære mer om hav og bærekraft. Erfaringene de får med seg fra sitt opphold med In The Same Boat tar de med i sin videre utdannelse og karriere, og de blir evige ambassadører for et rent og bærekraftig hav gjennom sine personlige sosiale nettverk.

Frivillige fra inn- og utland hjelper til

I tillegg til å jobbe med langtids frivillige hjelper vi lokale frivillige langs hele kysten med å komme seg ut i skjærgården, eller med å hente plastsøppelet de har ryddet på eget initiativ. Ved at vi henter og tar oss av forskriftsmessig innlevering av avfallet senker vi terskelen for rydding langs hele kysten.

Å rydde strandsøppel er hardt fysisk arbeid, som ikke kan erstattes av maskiner, siden man ferdes i ulendt og sårbart terreng.

Også næringslivet bidrar med arbeidskraft, ved å sende eget personell ut som “frivillige” på våre tokt, og vi har hatt med oss personell både fra oljenæringen, fiskeri og oppdrett.

Opp mot 80 % av det vi rydder er avfall fra fiskeaktivitet, og bare ca. 2 % kommer fra personlig forbruk. Flere forskningsrapporter forteller at det meste av avfallet kommer fra norske kilder, men en del også fra våre nærmeste naboland rundt Nordsjøen.

De som tjener på plastbruken bør betale opprydningen!

Vi har fått kontroll på kampen mot forsøplingen, og vi vet hvordan vi skal temme plastmonsteret. Den største utfordringen vår har imidlertid vært å få dekket kostnadene til å holde oss flytende, til å dekke lønn til profesjonelle skippere og teamledere, til drivstoff og til å betale lånene på fartøyene våre. I en verden hvor de fleste bransjer på en eller flere måter bygger sine formuer nettopp på produkter som er laget av plast, eller der plast på en eller annen måte er en viktig del av verdikjeden, er det vanskelig og vondt å ikke bli inkludert. Vi burde egentlig være en del av verdikjeden. Kostnadene ved produksjon og formidling av varer av plast eller i plastemballasje skulle også omfattet kostnaden ved å rydde opp det som kommer på avveie.

Fiskeutstyr fra kommersielt fiske, f. eks. trålposer og snurrevad, er blant det vi finner mest av, målt i antall tonn. Dette er kostbart utstyr som ingen kaster på havet med vilje, men med de store mengdene som er i bruk vil selv et lavt svinn og uhell føre til store miljøproblemer.

Til tross for hvor flinke befolkningen og næringslivet har blitt i dag og hvor mye vi vet om forsøplingens kilder og skadevirkninger, så er det fortsatt ingen som tar det økonomiske ansvaret for plasten som kommer på avveie, og næringslivets interesseorganisasjoner kjemper hardt for å kontrollere krav, pålegg og skatter som skal bidra til å redusere forsøplingen. Slik vi ser det, burde bidrag til opprydding av plastforsøpling vært en forpliktelse for alle bedrifter som involverer plast i sin virksomhet og sine verdikjeder. Det kunne vært en liten promille avgift på bunnlinja, eller at de ansatte måtte delta på minst en dag opprydding pr. år hver. Det er faktisk ikke så mye som skal til dersom alle blir med.

Alle kan delta

Vårt mål er å gjøre det mulig for absolutt alle å delta – både bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner. Terskelen skal være så lav som mulig, og vi samarbeider både med Skjærgårdstjenesten og friluftsrådene langs kysten.

For de som ikke kan sende arbeidskraft i form av ansatte, går det an å delta litt i spleisen på kostnadene. Vi sørger for å holde i drift fartøy og infrastruktur både for å få folk ut i skjærgården for å rydde, og for å hente inn igjen søpla. Vi samarbeider dessuten med avfallsbransjen og aktører som har spesialisert seg på gjenvinning, slik at så mye som mulig av plasten vi henter inn kan bli til nye produkter, i stedet for å brennes for å bli energi.

Siden en stor del av vår arbeidskraft er basert på frivillighet, og våre arbeidsmetoder som er utviklet over mange år er svært effektive, er vi verdensledende i kostnadseffektivitet. Vi er overbevist om at Norge har verdens vakreste kyst, og med næringslivets hjelp og støtte skal vi gjøre alt vi kan for at den også skal være verdens reneste.

Les mer på om In The Same Boat.

En forsøplet strand på Helgelandskysten