Det er blitt færre beitedyr og landskapet gror igjen. Skogen tar over der det før var eng og beitemarker. Det truer igjen mangfoldet av planter og dyr, som er avhengig av denne typen landskap for å leve. Bier og humler trenger blomsterengene – og vekstene trenger biene og humlene til pollinering. Når vi forstyrrer en del av naturens kretsløp virker det inn på andre områder. Det er et komplisert samspill, og det er utfordrende å skulle overvåke utviklingen. Og her er det Naturindeks for Norge kommer inn, som et verktøy som skal hjelpe oss med dette.

Det er en fin balanse – for mye dyr, så blir det overbeite og blomstene forsvinner, og for lite dyr, så gror landskapet igjen. Da naturindeksen ble publisert i 2010, avdekket det at blomsterengene var truet og det var behov for tiltak.

Norges forskningsråd har støttet et tverrfaglig forskningsprosjekt i Statistisk sentralbyrå, som ser på hvordan jordbrukssubsidier kan brukes for å oppnå positive effekter på blomsterengene. Økologer og økonomer har samarbeidet om å finne ut hvor mye mer beite som skal til for å bedre kvaliteten på kulturlandskapet og hva det vil koste å gjennomføre det.

Foreløpige resultater fra prosjektet tyder på at det er mulig å ta i bruk ca. 15% mer utmarksareal til beite uten særlig merkostnad. En økning utover dette vil føre til behov for nye investeringer, som gir økte kostnader.

Utmarksbeitet bidrar til å opprettholde det biologiske mangfoldet, som er viktig for de lokale økosystemene. Derfor trenger vi flere beitedyr i Norge.